Advokaters sterke taushetsplikt ved skatterådgivning må fjernes

I forbindelse med høring på Stortinget om ny advokatlov, tirsdag 18. januar 2022, har Tax Justice Network - Norge og Norsk Journalistlag levert følgene høringssvar:

Taushetsplikten må tøyles

Advokaters taushetsplikt er en grunnsten i rettssikkerheten for at enhver kan søke rettslige råd i fortrolighet og sikre retten til rettferdig rettergang. Området for den sterke taushetsplikten har imidlertid ekspandert til også å omfatte økonomisk og finansiell rådgivning. Dette har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Det erkjennes i foreliggende proposisjon på side 155 at «viktige samfunnshensyn» tilsier at advokaters taushetsplikt ikke kan være absolutt. Det er et skrikende behov for en tydeligere avgrensning av rekkevidden til advokaters sterke taushetsplikt, enn hva utkast til ny advokatlov legger opp til.

De siste ti årenes datalekkasjer viser at norske og internasjonale advokater er nøkkelaktører for å muliggjøre blant annet skatteplanlegging i lovens gråsoner for de rikeste og mektigste. Panama Papers og LuxLeaks er gode eksempler på dette.

Aggressiv skatteplanlegging er blitt en katalysator for den økende ulikheten. Det trengs likeledes bedre kontrollmekanismer for å avsløre økonomisk kriminalitet

Uklarhet til hinder for kontroll

Den uklare taushetsplikten som foreslås i ny advokatlov blir et hinder for informasjonstilgang og kontroll i saker der informasjonsbehovet er størst. Dette kan for eksempel gjelde ved transaksjoner i regelverkets yttergrenser, herunder konserninterne transaksjoner over landegrensene.

I februar 2021 kom OECD og FNs FACTI-panel med hver sin rapport om bekjempelse av internasjonal skatteunngåelse, hvor det anbefales strengere krav til advokaters åpenhet.

Advokatutvalget skulle i henhold til mandatet «… foreslå en egen lovregulering av advokaters taushetsplikt herunder foreta en hensiktsmessig avveining mot det offentliges og andre legitime behov for informasjon (for eksempel påtalemyndigheten, skattemyndighetene, tilsynsmyndighetene og domstolene)». Utvalget gjorde imidlertid ikke en slik prinsipiell drøftelse, og vi finner den heller ikke i den fremlagte lovproposisjonen. Altså er ikke lovforslaget tuftet på en slik vesentlig og nødvendig interesseavveining.

Vil innebære smutthull

Foreliggende forslag bidrar ikke til å tydeliggjøre lovtolkningen, og gjør det heller mer tvilsomt enn før om unntakene fra taushetsplikten oppfyller hjemmelskravene. Dersom det ikke etableres et klarere unntak fra taushetsplikten ved taushetsplikt knyttet til skatterådgivning, vil det innebære et smutthull i den demokratiske innsyns- og kontrollfunksjonen.

Sterke samfunnshensyn tilsier at det i lovverket må innføres et uttrykkelig unntak fra advokaters taushetsplikt ved skatterådgivning. Dette vil ha konsekvenser for myndighetenes kontrollarbeid for å avdekke økonomisk kriminalitet, og myndighetenes informasjonstilgang for å muliggjøre god regelverksutvikling mot aggressiv skatteplanlegging.

Det samme gjelder de redaktørstyrte journalistiske medienes mulighet til å kunne utføre sin samfunnsoppgave med hensyn til å ettergå økonomiske transaksjoner som kan true vårt økonomiske system. Mediene har bidratt til å avsløre en rekke tilfeller av for eksempel skatteunndragelse.

Selv om det eksisterer unntak fra taushetsplikten i skattelovgivningen i dag, er disse uklare og snevre. Dette hindrer blant annen myndighetenes tilgang til nødvendig informasjon i forbindelse med økonomiske transaksjoner for å drive sin kontrollvirksomhet, og mediene går glipp av undersøkende journalistikk om alvorlig kriminalitet.

Haster med opplysningsplikt

I NOU 2009: 4 foreslo Skatteunndragelsesutvalget inndeling av advokatenes roller med tilhørende gradert taushetsplikt. Det innebar at den tidlige rådgivnings- og bistandsfasen frem til innlevering av pliktige avgifts- og ligningsoppgaver unntas sterk taushetsplikt. Rådgivning og bistand på det etterfølgende kontrollstadiet, og bistand ved rettsaker, skulle beholde den sterke taushetsplikten.

I NOU 2019:15 anbefalte Skatterådgiverutvalget å innføre opplysningsplikt om skattearrangement for skatterådgivere i norsk rett i tråd med OECDs anbefalinger i BEPS-prosjektets tiltak 12. Etter vår mening haster det at Regjeringen legger frem et slikt forslag.

Vi mener:

• Advokatloven bør inneholde et unntak fra den sterke taushetsplikten ved skatterådgivning. Dette vil i praksis kunne innebære at det trekkes en grense mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet.
• Dersom en slik grensedraging ikke gjøres, ber vi Stortinget innta følgende merknad: «Justiskomiteen ber regjeringen sikre at det utredes et uttrykkelig unntak fra taushetsplikten i skattelovgivningen for skatterådgivning. Et slik avklaring må senest fremsettes i forbindelse med forventet forslag om opplysningsplikt for skatterådgivere.»
  

Signert

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network – Norge

Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag

Tax Justice Network - Norge (TJNN) er en ideell organisasjon med 21 medlemsorganisasjoner. TJNN jobber for et demokratisk og åpent skattesystem gjennom offentlig debatt, opplysningsarbeid, politikkutvikling og forskning, nasjonalt og internasjonalt.

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. NJ arbeider for å ivareta de omtrent 8000 medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten.

Organisasjonene samarbeider jevnlig for å sikre myndighetene, journalistenes og offentlighetens tilgang til tilstrekkelig informasjon om særlig skatt og reelt eierskap i selskap, og vi inngir derfor felles skriftlig høringsinnspill om ny advokatlov.

Foto av Ina Nyrud: Anette Selmer Andresen. Foto av Sigrid Klæboe Jacobsen: Kristoffer Lislegaard / TJN Norge.