Åpenhet i eierskap på vei

Denne saken ble først publisert på Åpenhet.no 04.10.22.

Stortinget vedtok å innføre et såkalt register for reelle rettighetshavere allerede i 2015, og fra 01.01.2023 kommer endelig dette registeret på plass.

Muligheten til å skjule eierskap av selskaper, truster og andre juridiske enheter åpner opp for muligheter for skatteunndragelser, korrupsjon, hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Derfor er åpenhet om eierskap så viktig. Tax Justice Norge publiserte allerede i 2015 rapporten Åpent eierskap i samarbeid med Finans Norge og IKT Norge, hvor vi la frem kriterier for et godt norsk eierskapsregister.

Det er gledelig at en rekke av anbefalingene Tax Justice Norge ga for et norsk register da, ser ut til å bli oppfylt med måten Brønnøysundregistrene planlegger å utforme registeret på.

Se bildeserien i bunnen av artikkelen for mer informasjon om hvorfor åpenhet i eierskap er viktig.

Norges register vil på mange måter bli blant de beste i Europa

Åpne data
Norge vil få et register som vil gjøre data tilgjengelig på en åpen og gratis måte – også med mulighet for nedlasting av hele datasett. Dette er «gullstandarden» for eierskapsregistre, og det norske registeret vil være blant de beste i Europa på dette området, sammen med Danmark og Latvia. Åpne data åpner opp for en rekke muligheter. Det vil for eksempel gjøre det lett å harmonisere dataene og samle de i internasjonale sammenstillinger som Open Ownership Register, samt gi «råvarer» for IT-bedrifter til å utvikle nye løsninger og verktøy for næringslivet.

Validering

Det norske registeret legger opp til relativt omfattende systemer for god brukerveiledning for innregistrering av opplysninger, og for flere systemer for validering for å sikre at de som skal rapportere gjør dette på en riktig måte. Dette er viktig for å sikre god kvalitet på data i registeret.

Mellomliggende virksomheter

Registeret vil ikke bare oppgi navn på reell rettighethetshaver – men også hvordan denne kontrollerer for eksempel et selskap. Dersom aksjeeierskap går gjennom flere mellomliggende selskap, skal disse vises frem i registeret. Dette er veldig bra og gjør det lettere å etterprøve den oppgitte informasjonen.

Historikk
Registeret vil vise en historikk på hvem som har vært reell rettighetshaver for de siste 10 år. Dette er også veldig bra – og viktig da man ofte først avdekker misligheter flere år senere.

Noen potensielle problemområder:

NUF
Et selskap i Norge trenger ikke være et norsk selskap. Det kan være en norsk avdeling av et utenlandsk selskap – et såkalt norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). NUF trenger ikke registrere reell rettighetshaver, dersom det utenlandske selskapet er i en EU/EØS-stat som har et tilsvarende register. Dette vil potensielt gjøre at man vil få dårligere informasjon fra NUFer enn andre norske foretak, siden det er stor variasjon i hvor gode registrene i EU/EØS-landene er, og hvor mye informasjon de gjør tilgjengelig.

Truster
Truster er spesielle juridiske konstruksjoner som er skreddersydd for å skjule eierskap og minimere skatt. Det er dermed grunn til å anta at truster vil representere noen av de mest utfordrende juridiske enhetene å få til å oppgi sine reelle rettighetshavere til registeret. Brønnøysundregistrene har også gitt seg selv frist til 2024 før de skal få inn opplysninger fra truster i registeret.

Dersom trustforvaltere oppgir feil eller manglende opplysninger til registeret, er det uklart hva slags muligheter som ligger til å frembringe riktig informasjon. For eksempel er norske banker forpliktet til å varsle om feil opplysninger i registeret, men et utenlandsk trust vil som regel også ha en utenlandsk bank, som trolig ikke vil være omfattet av denne varslingsplikten.

Utrulling i tre faser

Utrullingen av registeret vil skje i tre faser i 2023 og 2024.

Fase 1:
Fra 01.01.2023 vil registeret bli iverksatt i en «basisløsning». Det vil si at registeret vil åpnes opp for at selskaper og juridiske enheter vil kunne legge inn informasjon om hvem som er de reelle rettighetshaverne deres, gjennom en løsning i Altinn.

Fase 2:
Vil være implementeringen av en fullstendig registerløsning. Brønnøysundregistrene har som mål at dette skal implementeres innen 01.01.2024. Flere typer virksomheter vil først tas inn i registeret i fase 2 – virksomheter på børs, Norsk-utenlandske foretak, stiftelser og forvaltere av utenlandske truster og liknende. Først i fase 2 vil man få på plass en løsning for å varsle ved feil opplysninger i registeret. I fase 2 vil også registeret synliggjøre hvordan reelle rettighetshavere utøver kontroll ved indirekte eierskap gjennom å synliggjøre mellomliggende virksomheter. Først når alle virksomheter er omfattet vil Brønnøysundregistrene begynne å sende ut pålegg om innregistrering og bruke tvangsmulkt ved manglende registrering av opplysninger.

Fase 3:
Vil skje i løpet av 2024, når alle de andre elementene er på plass. Da vil Brønnøysundregistrene gå i gang med å harmonisere og sammenkoble det norske registeret med tilsvarende registre i EU/EØS. Dette systemet heter Beneficial Ownership Registers Interconnection System – men kalles bare BORIS.

Avanserte valideringssystemer – men hva med verifisering?

Registeret vil være helautomatisert. Det vil altså ikke sitte personer å kontrollere opplysninger, men det vil legges opp til systemer for å validere at riktige opplysninger legges inn. Altinn henter opplysninger om registreringspliktige fra Enhetsregisteret og validerer registrerte opplysninger. Når reell rettighetshaver er registerert, vil opplysningene tilgjengeliggjøres umiddelbart.

Opplysningene vil bli gjort tilgjengelig gjennom to API-er: en som vil være tilgjengelig for allmennheten, og en med ytterligere informasjon for myndighetsorganer og enkelte rapporteringspliktige banker og andre foretak. De samme aktørene som har tilgang til denne «lukkede» API-en, vil være de som har rapporteringsplikt dersom de oppdager feil opplysninger i registeret.

Ubesvarte spørsmål

Registeret vil være klart for å motta innregistreringer i Altinn 01.01.2023, men hva fristen for registreringsplikt blir, er ennå ikke bestemt av Finansdepartementet. Dette vil være avgjørende for når vi kan forvente å begynne å finne data om reelle rettighetshavere i registeret.

Det er positivt at registeret designes med gjennomtenkte systemer for validering. Validering er imidlertid ikke det samme som verifisering. Der validering for eksempel kan gå på å sjekke at opplysninger er de samme i forskjellige register, handler verifisering om å etterprøve om de oppgitte opplysningene faktisk er sanne. For at registerets data skal være riktig, kreves også systemer for verifisering. Slik registeret er lagt opp nå vil mye ansvar ligge på for eksempel banker som må oppdage feil i registeret og varsle om dette. I EU diskuteres nå EUs 6. hvitvaskingsdirektiv, hvor det er foreslått at registre for reelle rettighetshavere skal kreve at det legges inn dokumentasjon for at reell rettighetshaver har kontroll over foretaket (dette vil ikke være tilgjengelig for allmennheten). En slik løsning vil ta registrene et langt steg nærmere verifiserte data.

Norge blant de siste landene i Europa til å få på plass et register

At Norge skulle få et offentlig eierskapsregister (registeret har senere fått navnet register for reelle rettighetshavere) ble vedtatt av Stortinget allerede i 2015. Omtrent samtidig som Stortinget gjorde sitt vedtak i 2015, vedtok EU at nasjonale registre over reelle rettighetshavere skulle legges inn som et krav under EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Hvitvaskingsdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen i 2018 og er gjeldende for Norge.

Transparency International EU gjorde en gjennomgang av alle EU-landenes implementering av kravet om registre for reelle rettighetshavere i 2021. De avdekket at de fleste land hadde innført en form for registre – men at det var stor variasjon på kvaliteten på registrene og hvorvidt informasjonen var offentlig tilgjengelig. Blant EU-landene var det kun tre land som i likhet med Norge overhodet ikke hadde noen form for register på plass – Ungarn, Litauen og Italia.

Registre for reelle rettighetshavere – nå et globalt fenomen.

Financial Action Task Force (FATF) – en global organisasjon som utvikler standarder og anbefalinger for lands anti-hvitvaskingsarbeid – har også en lagt inn en anbefaling (rec 24) om at alle land bør innføre slike registre. Selv om FATF kun etablerer anbefalinger, har FATF et omfattende system for fagfellevurderinger og rangeringer av de ulike landenes etterlevelse av anbefalingene. Manglende etterlevelse får store økonomiske konsekvenser for blant annet landenes muligheter for banksamarbeid på tvers av landegrenser, og de fleste land ser derfor på FATF-anbefalingene som relativt bindende.

Det finnes i dag 107 land over hele verden som har forpliktet seg til å innføre offentlige registre over reelle rettighetshavere, og 34 land har fått sine registre på plass. Som i EU er det stor variasjon i hvordan disse registrene er utformet, og i kvaliteten på data. Om man lykkes med å få gode registre for reelle rettighetshavere i de fleste land i verden, vil dette være en langt skritt i riktig retning mot åpenhet om eierskap i selskaper.

Deler av denne teksten er basert på en presentasjon fra Brønnøysundregistrene om fremdriften i utviklingen av det norske registeret. Når det gjelder fremdrift og utrulling av ulike funksjoner så er dette basert på en tentativ plan fra Brønnøysundregistrene, så endringer kan forekomme.

Hvorfor er åpenhet i eierskap viktig?

Trykk på høyre halvdel av bildet for å bla. Følg vår Instagram-konto for flere informasjonskaruseller.

Foto: Wikimedia Commons / Transparency International