Dette innlegget ble først publisert i Klassekampens "Fokus"-spalte tirsdag 28. juni, under tittelen "Funker sanksjoner?"
Det norske akademis ordbok beskriver private equity som ‘ubøyelig’. Tross at det her siktes til grammatikk, er det en treffende oppsummering av motstanden mot å tøyle den amerikanske finansindustrien.
Aktive eierfond (private equity) og hedgefond har vanligvis minimumsinnskudd på flere millioner kroner, og er dermed avgrenset til de mest velstående investorene. Aktive eierfond investerer typisk i enten nyetablerte selskap (såkalte venturefond) eller etablerte selskap med hensikt å gjøre dem mer lønnsomme (såkalte oppkjøpsfond). Hedgefond investerer bredere (eks. renter, aksjer, valuta og råvarer), med mål om jevn avkastning uavhengig av svingninger i markeder (såkalt ‘hedging’).
Amerikanske unntak
Amerikanske banker har vært pliktige til å bakgrunnssjekke kunder siden 1970-tallet. Lovene ble skjerpet etter 11. september-angrepet for å hindre terrorfinansiering. Aktive eierfond og hedgefond har imidlertid glimret ved sitt fravær i slik regulering. Forsøk på å fjerne unntakene ble nedkjempet av sterke lobbykrefter senest i 2015. Derfor er det lite tilgjengelig informasjon om hvem som investerer i slike fond.
Fondsindustrien mener at skjerpede krav vil gi økte kostnader for selskapene, samtidig som at regulering ikke er nødvendig. De sier blant annet at aktive eierfond innebærer langsiktige og illikvide (les: midler som er vanskelige å flytte på) investeringer, som gjør dem lite attraktive for å skjule skitne penger.
Finanslobbyens argument mot åpenhet er imidlertid lite troverdig. En lekket rapport fra den amerikanske etterretningsetaten FBI fra 2020 viser blant annet at amerikanske investeringsselskap tok imot investeringer fra meksikanske karteller og kryptoselskap eid fra skatteparadis. Et aktivt eierfond i New York tok angivelig imot over en milliard kroner fra et russisk foretak med koblinger til organisert kriminalitet.
Samtidig øker andelen investeringer som går gjennom aktive eierfond og hedgefond. Dermed blir en stadig større del av finanssektoren unntatt kravet om å kjenne sine kunder.
I et strategidokument fra desember 2021 skriver Biden-administrasjonen at de vil forsøke å tette hullene, men resultatene har latt vente på seg. I mai viste Tax Justice Network at USA er verdens største skatteparadis.
Amerikanske aktive eierfond og hedgefond investerer også i norsk næringsliv. Tross innstramminger i det norske hvitvaskingsregelverket er hemmelighold derfor fortsatt mulig for investeringer i Norge. I vår rapport Vindkraftens skyggesider fant vi blant annet at vindkraftverkene Tellenes og Guleslettene eies av aktive eierfond forvaltet av amerikanske Blackrock – verdens største kapitalforvalter.
Yachter er ikke alt
En av reaksjonene på Russlands invasjon av Ukraina har vært forsøk på å fryse midlene til personer med tilknytning til Kreml. ‘Putins yacht’ er beslaglagt, sammen med et titalls andre båter og villaer. Selv skatteparadiset Jersey har gitt etter for press og fryst oligarkers milliardverdier. Men også her er det store hull. Flere land, inkludert Norge, har ikke fått på plass effektive registre over reelle rettighetshavere. Dermed kan eierskapet til verdigjenstander fortsatt skjules bak selskap.
Uten tilstrekkelig informasjon om hva de sanksjonerte eier, kan vi heller ikke vite hvor godt sanksjonene treffer. At oligarkene ikke lenger får bruke yachtene eller bo i villaene sine, brukes av vestlige myndigheter til å vise handlekraft, men det er en reell fare for at dette arbeidet kun har symbolsk betydning.
Foto: Tax Justice Norge