Debattinnlegget stod på trykk i Klassekampen 7. september 2019
Klassekampen skriver 5. september at President Trump «brått åpnet» for Frankrikes nye digitalskatt, og at avtalen de to landene inngikk 26. august er en «seier for Macron». Dette er en pussig vinkling, ettersom Frankrike ble presset til å inngå avtalen etter amerikanske trusler om handelskrig.
Det viktigste element i denne avtalen var heller ikke nevnt – at Frankrike har gått med på å betale tilbake deler avskatten de nå henter fra tech-gigantene, dersom det blir enighet i OECD-om nye skatteprinsipper som fanger om digital virksomhet. Hvis den nye «OECD-skatten» som skal forhandles ferdig til neste år gir en lavere skattebyrde for de store tech-selskapene enn Frankrikes ferske omsetningsavgift, skal Frankrike betale de amerikanske selskapene tilbake mellomlegget.
Professor og skatteforsker Gabriel Zucman kalte denne avtalen «uforståelig». Da den norske selskapsskatten ble kuttet fra 23 % til 22 % i fjor, var det selvsagt ikke slik at selskaper fikk tilbakebetalt deler av skatten de hadde betalt inn da høyere satser gjaldt. Men når regelendringer truer verdens mektigste selskaper som er hjemmehørende i verdens mektigste land, kan alt skje.
USA angriper moderate tiltak
Frankrike er ikke alene i sitt forsøk på å oppdatere sine skatteregler. Sør-Korea, India og Ungarn innlemmet digitale tjenester i sine moms-regelverk allerede i 2014 og 2016. Frankrike er derimot det mektigste landet som så langt har forsøkt å tvinge tech-gigantene til å legge igjen noen skattekroner.
Frankrikes forslag må kalles svært moderat. Den 11 juli vedtok parlamentet en 3 % omsetningsavgift på de aller største tech-selskapene, formulert eksplisitt som et midlertidig tiltak til de nye OECD-regler er på plass. Når de nye reglene var klare til implementering, skulle avgiften fjernes. USA ble likevel provosert. Trump truet umiddelbart med straffetoll på fransk vin, og de amerikanske tech-gigantene var samlet i sin fordømmelse av en «urettferdig» skatt.
Storbritannia vedtok i 2018 en lignende avgift på bare 2 %. Tiltaket ble også her presentert som midlertidig i påvente av internasjonal enighet. Den britiske avgiften vil trolig aldri se dagens lys, fordi USA krever at den fjernes før den trer i kraft. USA har stilt dette som vilkår for å undertegne ny handelsavtale med Storbritannia etter Brexit.
Tvang Frankrike i kne
I avtalen mellom Trump og Macron så vi Frankrikes demokratiske forsøk på å gjøre skattesystemet mer rettferdig, havarere i møte med rå makt. Heller enn å beskrive avtalen som en seier for Frankrike, burde vi være bekymret for hvordan USA og tech-selskapene har reagert på et moderat forsøk på å skattlegge digital virksomhet. For å oppnå et rettferdig skattesystem som er tilpasset en stadig mer digital økonomi trenger vi både å verne om handlingsrommet for nasjonale tiltak og legge press på at internasjonale reformprosesser fører frem. Avtalen mellom USA og Frankrike representerer heller nettopp en begrensning i nasjonalt handlingsrom- samtidig som den gir insentiver for USA å jobbe for en minimumsløsning internasjonalt. Dette gir lite håp om at man skal komme frem til en rettferdig og progressiv avtale i OECD.
Av Sigrid Klæboe Jacobsen og Ingrid Hjertaker, Tax Justice Network - Norge