Fortsatt ikke åpenhet om eierskap

Det følgende er vårt skriftlige høringsinnspill til næringskomiteens behandling av forslaget til statsbudsjettet for 2024. Se opptak av innspillet på Stortingets nettsider (16:38).

–

Oppsummering

Stortinget må gi en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene for å ferdigstille registeret over reelle rettighetshavere med Stortingets føringer, da registeret ikke kan regnes som ferdig per dags dato.

Forslag til merknad

“Registeret over reelle rettighetshavere, som åpnet for registrering 1. oktober, oppfyller ikke føringene fra Stortinget, gitt i Innst. 365 L (2023–2024). Komiteen ber regjeringen komme med en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene under kapittel 904 post 01 som sikrer at registeret over reelle rettighetshavere blir ferdigstilt etter Stortingets føringer. Det innebærer at registeret har et tilgjengelig brukergrensesnitt, at det er funksjonalitet for søk på navn i kombinasjon med andre attributter, historiske data, åpne, strukturerte dataformater uten begrensende lisensiering med mulighet for nedlasting av selvbestemte mengder samt totalbestand. Arbeidet bør ta hensyn til at registeret og funksjonaliteten på sikt skal åpnes for allmennheten.”

Bakgrunn

Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. I Prop 1 S (2024-2025) fra Nærings- og fiskeridepartementet kap. 904 post 01 er det satt av 15,7 millioner kroner til register over reelle rettighetshavere. Vi foreslår en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene i kap. 904 post 01 for å ferdigstille registeret over reelle rettighetshavere etter Stortingets føringer. Vi ser dette i sammenheng med oppfølging av vedtak nr. 522 fra 14. mars 2024 om register over reelle rettighetshavere i Finansdepartementet sin Prop 1 S, hvor vi i finanskomiteen anmodet Stortinget om å avvise at registeret over reelle rettighetshavere kan anses som utkvittert. Se også vedtak 602 (2014-2015), Innst. 143 L (2018–2019) der Stortinget slutter seg til prop. 109 L (2017–2018), og senest Innst. 365 L (2023–2024).

Registeret over reelle rettighetshavere åpnet for registrering 1. oktober 2024. Registeret har imidlertid betydelige svakheter, som bryter med føringene Stortinget har lagt på arbeidet helt siden registeret ble vedtatt i 2015.

Manglende åpenhet

I Innst. 365 L (2023–2024) ga et samlet Storting, her ved finanskomiteens innstilling, blant annet følgende merknad:

Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.

Registeret som åpnet for registrering 1. oktober er ikke åpent for allmennheten.

Det er betydelige fordeler ved å ha et register som er åpent. Enhver vil kunne undersøke potensielle interessekonflikter, selv der forholdene er små og mediedekningen lav. Et åpent register kan også gi synergieffekter ved å kobles sammen med andre lands registre. Private aktører vil også kunne utarbeide løsninger basert på dataene, som kan effektivisere bruk av eierskapsinformasjonen, noe det er gode erfaringer med fra Danmark. Bedre data kommer også av at flere har tilgang og kan rapportere avvik. Antihvitvaskingsarbeid hos finansforetak og eiendomsmeglere blir forenklet, og næringslivet får bedre informasjon for investeringsbeslutninger og risikovurderinger.

I Norge har vi åpenhet om aksjeeiere gjennom aksjebøker, Skatteetatens aksjonærregister som offentliggjøres av private aktører årlig, og et kommende løpende oppdatert aksjeeierregister. Hvis en imidlertid skjuler seg bak en komplisert selskapsstruktur som går via skatteparadis eller juridiske strukturer som truster, vil denne informasjonen holdes skjult for offentligheten. At aksjeeierskapsinformasjon er åpent, mens informasjon om reelle rettighetshavere ikke er det, skaper uheldige insentiver for de som har noe å skjule.

Manglende innsynsløsning

Ettersom regjeringen i Prop. 74 LS (2023–2024) varslet at mye av innsynsløsningen skulle utarbeides i forskrift, la Stortinget svært konkrete føringer på forskriftsarbeidet i Innst. 365 L (2023–2024), for å sikre en velfungerende innsynsløsning:

Komiteen tar til etterretning at regjeringen skal etablere den konkrete innsynsløsningen for registeret over reelle rettighetshavere i forskrift. Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes. Komiteen vil oppfordre til samarbeid med andre lands myndigheter slik at det for eksempel kan gjennomføres skatteundersøkelser av selskaper som opererer i flere land.

Finansdepartementet la i høst frem forslag til endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere (ref.: 24/1255). Tross Stortingets svært konkrete føringer, ble disse ikke fulgt opp, og Stortingets merknader sitert over ikke referert til.

I forskriftsendringene som trådte i kraft 1. oktober med forslag til hvordan tilgangen kan operasjonaliseres i praksis, vil ikke redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, ha mulighet for å søke på person, laste ned data eller se historiske data.

En forutsetning for at registeret er brukbart, er at det har et brukergrensesnitt. Registeret som åpnet for lansering 1. oktober, har ikke dette. Det er altså ingen digital portal hvor en kan se registerinformasjonen – man må bearbeide dataen man mottar selv via API. Dette utgjør en svært stor begrensning på hvor tilgjengelig informasjonen er, da spesielt mindre aktører med begrenset kapasitet vil ha utfordringer med å undersøke eierskapsinformasjon.

Ettersom registeret er såpass utilgjengelig, anser vi også dette som et brudd med Stortingets ønske om mer åpenhet i eierskapsinformasjon.

Derfor foreslår vi merknaden over, for å sikre at registeret over reelle rettighetshavere blir brukbart, samt åpent for allmennheten.

–

Foto: skjermdump fra Åpen høring i Stortingets næringskomité torsdag 17. oktober 2024 / Stortinget.no