Fortsatt mulig å skjule eierskap i Norge

Daglig leder Andreas Fjeldskår deltok i muntlig høring 21 oktober.

Et register uten åpenhet er ikke et åpenhetsregister

Et register uten åpenhet er ikke et åpenhetsregister. Norge risikerer å svekke både tilliten og verktøyene mot økonomisk kriminalitet dersom regjeringen ikke følger opp Stortingets føringer. Vi foreslår at Stortinget sikrer midler til å ferdigstille registeret over reelle rettighetshavere.

Det følgende er vårt skriftlige høringsinnspill til næringskomiteens behandling av forslaget til statsbudsjettet for 2026:

OPPSUMMERING

Det er fortsatt mulig å skjule eierskap i Norge i dag. Mye av årsaken er at eksisterende åpenhetstiltak har svært svake tekniske løsninger, og at tilgang til informasjonen er svært begrenset. Et enstemmig Storting har tidligere lagt tydelige føringer på både løsning og tilgangsstyring, noe som ikke er fulgt opp av regjeringen. Stortinget bør derfor gi en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene for å ferdigstille registeret over reelle rettighetshavere, da registeret ikke kan regnes som ferdig per dags dato.

FORSLAG TIL MERKNAD

“Registeret over reelle rettighetshavere, som åpnet for registrering 1. oktober 2024, med fullstendig informasjon fra 31. juli 2025, oppfyller ikke føringene fra Stortinget, gitt i Innst. 365 L (2023–2024). Komiteen ber regjeringen komme med en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene på 18 millioner, under kapittel 904 post 21, som sikrer at registeret over reelle rettighetshavere blir ferdigstilt etter Stortingets føringer. Det innebærer at registeret har et tilgjengelig brukergrensesnitt, at det er funksjonalitet for søk på navn i kombinasjon med andre attributter, historiske data, åpne, strukturerte dataformater uten begrensende lisensiering med mulighet for nedlasting av selvbestemte mengder samt totalbestand. "Arbeidet bør ta hensyn til at registeret og funksjonaliteten på sikt skal åpnes for allmennheten.”

BAKGRUNN

Stortinget vedtok et register over reelle rettighetshavere i 2015 (vedtak 602 (2014-2015)). Det norske registeret lanserte, svært forsinket, høsten 2024, med fullstendig informasjon etter 31. juli 2025.

Denne versjonen av registeret er kun tilgjengelig for offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og de med berettiget interesse, i hovedsak presse, forskere og sivilsamfunn.

Dette er ikke i tråd med Stortingets føringer. Stortinget har konsekvent sagt at registeret bør være tilgjengelig for enhver. Dette ble utfordret av rettslig tvil tilknyttet en dom i EU i 2022, men Stortinget var svært tydelig i sin instruksjon om å prioritere arbeidet med å oppklare denne tvilen, senest i Innst. 365 L (2023–2024):

Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.

Dagens register har heller ikke et brukergrensesnitt og en kan ikke gjennomføre søk på personer eller selskapsnavn – kun organisasjonsnummer.

Dette er heller ikke i tråd med Stortingets ønske. I respons til regjeringens foreslåtte lovendring med hensyn til den rettslige tvilen etter EU-dommen (Prop. 74 LS (2023–2024)), la Stortinget svært konkrete føringer i Innst. 365 L (2023–2024), for å sikre en velfungerende innsynsløsning:

Komiteen tar til etterretning at regjeringen skal etablere den konkrete innsynsløsningen for registeret over reelle rettighetshavere i forskrift. Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes. Komiteen vil oppfordre til samarbeid med andre lands myndigheter slik at det for eksempel kan gjennomføres skatteundersøkelser av selskaper som opererer i flere land.

Dette ble ikke fulgt opp i Finansdepartementet endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere.

Dagens registerløsning har derfor begrenset verdi, selv for de med berettiget interesse som skal ha tilgang. Det er eksempelvis meningsløst å bruke registeret til å kartlegge en persons potensielle interessekonflikt når en må kjenne til alle selskapene personen eier, før en gjør oppslag i registeret.

De med tilgang får kun mulighet til å sende API-spørringer til registeret. En må kode sitt eget program for å motta og fremstille informasjonen, som krever betydelig IT-kompetanse. Dette utgjør en stor barriere for aktører som ikke har slike ressurser. Små sivilsamfunnsorganisasjoner, forskere med begrensede midler og lokalaviser har tilnærmet ingen mulighet til å få tilgang til informasjon de har rett på.

For å sikre at de som skal ha tilgang faktisk får det, har Tax Justice Norge utviklet en egen programvare og veiledning for registeret, som er offentlig og gratis. Denne lanseres 27. oktober, og skal sikre at de som skal ha tilgang, faktisk får det. Vi håper dette er en midlertidig løsning, da det bør være regjeringens oppgave å gjøre informasjonen tilgjengelig.

Utviklingen av registeret over reelle rettighetshavere har tidligere blitt utført på Kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 21. I NFDs Prop 1S (2025–2026) er det ikke lagt noen midler til registeret. Vi anmoder derfor komiteen til å foreslå en tilleggsbevilgning, for å sikre at registeret skal fungere etter Stortingets intensjon.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2025, spurte SV (spørsmålsnr: 134, 16.05.2025) om anslag på kostnaden av å få på plass et brukergrensesnitt i registeret over reelle rettighetshavere, for å gjøre det mer funksjonelt. De ba spesifikt om anslag på eventuelle utviklingskostnader ved å gjøre det mulig å ii) søke på personer og selskaper, iii) laste ned data, iv) åpne registeret for enhver.

På punktene i–iii estimerte NFD kostnadene til 14–18 millioner. Videre skrev de at “Utviklingskostnadene for iv) åpne registeret for enhver, med brukergrensesnitt, vil ifølge Brønnøysundregistrene bygge på de samme estimatene som nevnt over, fordi det krever at det lages en innloggingsløsning for de som skal ha tilgang på visning av fødselsnummer.”

Med bakgrunn i dette foreslår vi derfor merknaden over.

Foto og video: Stortinget (2025)