Fritt frem for skjulte eiere

Før jul la det regjeringsoppnevnte Hvitvaskingsutvalget frem sitt forslag til hvordan vi skal få mer innsyn i hvem som egentlig eier og kontrollerer selskap i Norge. Stikk i strid med Stortingsvedtak og det brede samfunnsengasjementet for åpenhet, foreslår de et lukket register. Høringsfristen er 1. april.

Panama Papers viste oss de enorme mulighetene for misbruk, korrupsjon og skadelig adferd som gjøres mulig av at eiere kan skjule seg bak hemmelige selskaper i skatteparadis. Skatteetaten har nylig slått fast at halvparten av de vel 200 nordmennene involvert i Panama Papers, sannsynligvis har unndratt skatt. Men man trenger ikke reise til Panama før det blir vanskelig å få innsyn i eierskap.

I Finnmark kjempet lokalbefolkningen en årelang kamp for å avdekke identiteten til den største aksjonæren i Sydvaranger gruve: selskapet Dalnor Assets registrert på De britiske jomfruøyene. Til tross for at den hemmelige eieren satt på nøkkelen til fremtiden til det lille gruvesamfunnet i Sydvaranger, klarte hverken de andre eierne, Sametinget eller andre å finne ut hvem som kontrollerte 18,99 prosent av jernmalmgruva.

Les kronikken Kriminelle tjener på skjult eierskap signert av 16 enkeltpersoner og organisasjoner. (Dagbladet, 2015)

I sitt enstemmige vedtak fra 5. juni 2015 sier Stortinget at åpenhet om eierskap er viktig for å sikre demokratisk innsyn for allmennheten, at det vil bidra til å beskytte det økonomiske systemet som er bygd opp i Norge, og at det vil kunne forbedre norsk næringslivs konkurranseevne. Nylig har også EU-kommisjonen slått fast åpent eierskap er en nøkkel for å redusere økonomisk kriminalitet. EU-kommisjonen foreslår derfor å endre Hvitvaskingsdirektivet for å sikre full offentlig tilgang til eierskapsregistre. I 2015 gav vi ut en rapport i samarbeid med IKT-Norge og Finans Norge med 22 anbefalinger til hvordan et slikt register bør fungere.

Les rapporten her: Åpent eierskap – Forslag til utforming av det nye norske registeret over egentlige eiere

Utvalget har dermed valgt å se bort fra både Stortingets vedtak, forslaget til EU-kommisjonen og det sterke engasjementet i samfunnet. Men dette er ikke den eneste svakheten i forslaget. Utvalget vil også unnta alle børsregistrerte selskap fra eierskapsregisteret.

Utvalget mener åpenbart at selskapene på børs allerede har en tilfredsstillende opplysningsplikt om eierforhold. Oslo Børs har riktignok frivillige retningslinjer som ber selskapene publisere lister over egentlige eiere. En studie som nylig ble publisert i Revisjon og Regnskap, viser at mange velger å ikke følge disse retningslinjene. Gregar Berg-Rolness og Tsend-Auysh Tseren som stod bak studien, fant at kun ti av de tjue største selskapene publiserer slike lister over eiere. I disse listene føres heller ikke eierskapet tilbake til de reelle eierne, altså fysiske personer, men stanser som regel ved et selskapsnavn. I flere av tilfellene var de oppførte reelle eierne Limited Partnerships eller Trust Companies. Truster er en spesielt ugjennomsiktig selskaps- eller stiftelsesform som er ofte brukt for å skjule eierskap.

Last ned artikkelen Skjulte eierforhold til Berg-Rolness og Tseren øverst til høyre på denne siden.

Ved å se bort fra børsregistrerte selskap hopper utvalget bukk over den norske debatten om skjulte eiere i børsregistrerte selskap. Dermed har de også sluppet å ta tak i den svært kontroversielle forvalterordningen: Er du utlending og vil investere i aksjer på Oslo Børs, trenger du ikke å stå oppført som eier i eget navn. I stedet kan du eie aksjene gjennom en forvalter. Da er det forvalterens navn som blir oppført som eier, for eksempel en bank i Sveits. Studien viser at i de største børsnoterteselskapene utgjør slike forvalteroppføringer i snitt femten av de tjue største aksjonærene. I de minste er forvalterinnslaget omtrent halvparten av de tjue største aksjonærene.

Forvalteren er forpliktet til å oppgi hvem som er reell eier hvis myndighetene ber om det. Men ofte er forvalteren bare første ledd i en kjede av bakenforliggende forvaltere og fond, hvor det i praksis er umulig å finne fram til de faktiske egentlige eierne. Finansdepartementet fikk i 2014 sterk kritikk fra det internasjonalt standardsettende organet Financial Action Task Force for manglende mekanismer for å sikre at forvalterordningen kunne misbrukes. Siden da har lite skjedd.

Det finnes imidlertid lyspunkter i Hvitvaskingslovutvalgets forslag. Hvis vi ser bort fra børsregistrerte selskap, skal registeret favne bredt og dekke de fleste andre typer selskap og juridiske innretninger, slik som truster. Registeret skal dessuten ikke kun gi oss oversikt over aksjeeiere, men også alle andre fysiske personer som har direkte eller indirekte kontroll over selskapet. Dette inkluderer styremedlemmer, nær familie, selskapsledelsen, trustforvaltere med mer. Dette er svært positivt.

Men også her er det store svakheter. Bare de aller største aksjeeierne skal dekkes av registeret, de med over 25 prosent eierskap. I mange tilfeller er ingen aksjonærer så store, som i det nevnte eksempelet med Sydvaranger gruve. Her ville altså ingen aksjonærer kommet med.

Hvis vi sammenligner med børsregistrerte selskap, er stort sett alle forvalterpostene på under 5 prosent. Det er rimelig å anta at investorer som ønsker å skjule seg, gjør dette gjennom å dele opp sitt eierskap også i selskaper utenfor børs.

I Norge må alle aksjonærer oppgis til Skatteetaten, uavhengig av størrelsen på aksjeposten. Disse opplysningene blir tilgjengeliggjort i Aksjonærregisteret. Istedenfor å bygge på denne eksisterende norske praksisen med full dekning, har utvalget valgt den konservative maksimumsgrensen på 25 prosent. Dette kan risikere å undergrave nøkkelfunksjonen til registeret: å få eiere som ønsker å skjule seg, frem i lyset.

Panama Papers viste oss de voldsomme konsekvensene av at andre lands myndigheter ikke krever registrering av eierskapsopplysninger i selskaper og truster. I Norge er vi avhengige av at andre land får på plass gode eierskapsregistre. Men vårt primæransvar er å rydde opp på hjemmebane.

Vi kan ikke basere oss på lekkasjer som Panama Papers for å få innsyn i eierskapsforhold. Hvem som eier og kontrollerer selskap er av enorm samfunnsmessig interesse. Spørsmålet om åpenhet om egentlige eiere er selve lakmustesten på om norske myndigheter tar problemstillingene Panama Papers avdekket på alvor. Et register som hverken er åpent eller dekker børsregistrerte selskap duger rett og slett ikke.

Relevante lenker

· Hvitvaskingsutvalgets delutredning: NOU 2016: 27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II (høringsfrist 1. april)

· Rapporten Åpent eierskap – Forslag til utforming av det nye norske registeret over egentlige eiere (TJN Norge, Finans Norge, IKT-Norge, 2015)

· Samleside med oversikt over mediedebatten og stortingsvedtak de siste årene.

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder, Tax Justice Network - Norge