Stortinget ber regjeringen sikre full åpenhet om egentlige eiere

Norge har ikke åpenhet om hvem som faktisk eier selskaper. Stortinget vedtok 5. juni 2015 et register over reelle rettighetshavere, som skal sikre slik åpenhet. Men registeret er fortsatt ikke på plass. For et halvt år siden foreslo regjeringen at det ikke-eksisterende registeret skulle lukkes for allmennhetens innsyn, som går mot Stortingets vedtak. Nå har et samlet Storting sluttet seg til dette forslaget. Likevel er dette et steg i riktig retning for mer åpenhet i eierskap.

Regjeringens forslag

28. mai leverte finanskomiteen sin innstilling til Regjeringens forslag om å endre innsynsparagrafen i Lov om register over reelle rettighetshavere. Dette ble så vedtatt av Stortinget 12. juni. Forslaget går ut på å fjerne allmennhetens innsyn i registeret, på grunn av rettslig tvil etter en dom i EU-domstolen i 2022.

Tax Justice Norge har vært sterkt kritisk til regjeringens forslag siden det først var på høring i Finansdepartementet i januar. Etter januar-høringen har regjeringen åpnet for at flere aktører skal få tilgang til registeret, men vi er fortsatt langt unna full åpenhet. I vårt høringsinnspill til Stortingets behandling av proposisjonen i mai oppfordret vi derfor komiteen til å avvise forslaget. Du kan lese hele vårt innspill, som vi leverte sammen med Transparency International Norge, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforbund, nederst i saken.

Skuffende vedtak, men sterke føringer

Stortinget vedtok regjeringens problematiske forslag. Dermed lukkes det norske registeret over reelle rettighetshavere – før det eksisterer. En samlet komité ga imidlertid svært gode føringer på hvordan registeret skal bli på sikt. Her følger TJNs sammendrag av det viktigste fra komiteens vedtatte innstilling. Først og fremst:

Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.

Selv om finanskomiteen gikk med på regjeringens forslag om å lukke registeret, gjør de det med andre ord klart at dette kun skal være midlertidig: Registeret over reelle rettighetshavere må på sikt bli åpent for allmennheten, slik Stortinget har bedt om siden 2015.

Føringer på forskriftsarbeid

Regjeringen foreslår å skyve viktige deler av utformingen av registerets innsynsløsning til forskriftsarbeid. Forskrifter behandles ikke av Stortinget. Hvis mye av utformingen av registeret flyttes til forskrift, kan derfor Stortingets evne til å påvirke svekkes. Dette advarte Advokatforeningen om i sitt innspill til januar-høringen. TJN oppfordret derfor finanskomiteen til å legge sterke føringer på innsynsløsningen, og dermed på forskriftsarbeidet. Det har de også gjort:

Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes. Komiteen vil oppfordre til samarbeid med andre lands myndigheter slik at det for eksempel kan gjennomføres skatteundersøkelser av selskaper som opererer i flere land.

Terskelen må ned

Du må eie eller kontrollere over 25 % av et selskap for å regnes som reell rettighetshaver etter den norske loven. TJN har lenge kritisert denne svært høye terskelen. Det er svært positivt å se at Stortinget også kritiserer dette:

Komiteen viser til at det foreslås en terskel for å regnes som reell rettighetshaver på 25 pst. Det innebærer at eiere med eierandeler under 25 pst. ikke vil komme med i registeret. Komiteen er bekymret for at en høy terskelverdi på 25 pst. kan føre til at eiere med reell kontroll over selskap ikke blir oppført i registeret dersom deres eierandel er under 25 pst. Komiteen mener derfor regjeringen bør vurdere å senke terskelen. Komiteen viser til at en rekke andre finansaktører opererer med langt lavere terskler, som finanssektoren selv, Oslo Børs, USAs FATCA-regleringer og EDGAR-register. Komiteen mener Norge bør være på nivå med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig terskelverdi, slik også understreket da Stortinget behandlet loven om register over reelle rettighetshavere i Innst. 143 L (2018–2019).

Så raskt som mulig

I mars i år vedtok Stortinget at regjeringen måtte forte seg med å implementere registeret over reelle rettighetshavere. Registeret ble vedtatt for snart ti år siden, og Norge har blitt en sinke på åpenhet i eierskap sammenlignet med resten av Europa. Finanskomiteen gjentar i sin mai-behandling at utrullingen må skje “så raskt som mulig”.

Tax Justice Norge er svært fornøyde med at Stortinget legger gode og tydelige føringer på regjeringens videre arbeid, selv om det er en skuffelse at registeret over reelle rettighetshavere tilsynelatende lukkes i første omgang. TJN vil arbeide for at regjeringen leverer på Stortingets føringer, slik at vi endelig får åpenhet om hvem som eier selskaper i Norge.

Les vårt innspill til finanskomiteen her: