Høring om egentlig eierregister

Torsdag 7. mai holdt Finanskomiteén høring over Arbeiderpartiet og KrF sitt forslag om forbedringer av det norske eierregisteret. På høringen deltok TJN Norge, Finans Norge, IKT-Norge, Transparency International Norge, Pressens Offentlighetsutvalg og Norsk Journalistlag.

Vårt innspill kan leses under, og innlegget fra Norsk Journalistlag kan leses her. Opptak fra hele høringen kan ses her.

Høringsinnspill fra Tax Justice Network - Norge

Forslag som er fremmet av KrF og AP er godt. Det har et tydelig formål og peker ut en riktig retning for å løse et omfattende problem. I det følgende vil jeg peke på noen sentrale punkter som er viktig blir ivaretatt prosessen fremover:

1. Tilgang for alle

Informasjon om hvem som eier selskap er av interesse for allmennheten. Informasjonen må også være til tilgjengelig for utlendinger. Vi vil selv ha interesse av å bruke andre lands registre. Økonomisk kriminalitet er global, da må også løsningene tilrettelegges for global bruk. Informasjonen kan da ikke ligge bak en innloggingsmur.

2. Reell søkbarhet

Det må være mulig å gjøre søk på person, ikke bare på selskap. Det må også være mulig å laste ned datamengdene og sammenstille informasjon for å nøste opp i kompliserte selskapsstrukturer.

Brønnøysundregistrene fraråder søk på person av personvernhensyn. Datatilsynet er imidlertid uenig, og sier at dette ikke dreier seg om sensitive personopplysninger. Datatilsynet anbefaler også at åpenhet er hjemlet i lov eller forskrift for at det ikke skal være tvil om dette.

3. Ingen forskjellsbehandling på norske og utenlandske eiere

I dag ligger byrden på å finne identiteten til utenlandske eiere på selskapene selv. Det er mer effektivt at informasjonen samles i ett register, enn at alle selskapene skal gjøre egne forespørsler.

Noen selskaper får svar når de spør om identiteten til sine eiere – andre er ikke så heldige. Ledelsen i Sør-Varanger Gruve og ordføreren i Sør-Varanger ba pressen om hjelp for å finne den egentlige eiere bak en storaksjonær – uten resultat.

4. Sanksjoner ved manglende informasjon

Sanksjoner ved manglende eller feil opplysninger er en forutsetning for at registeret har kvalitet på informasjonen. Når opplysningene er offentlig tilgjengelige, øker også insentivet for å selskapene til å gi oppdatere og korrekte opplysninger.

Vi ønsker i tillegg å presisere følgende:

Gjør informasjonsutveksling mulig. Et godt eierregister i Norge vil gjøre det lettere for Norge å innfri forpliktelsene i de nye avtalene om automatisk utveksling av skatteinformasjon mellom land. Det er vanskelig å utveksle informasjon hvis vi ikke vet hvem som eiere pengene.

Vil registeret bli dyrt? Det som vil bli dyrt, er hvis det legges begrensninger på hvem som kan få innsyn. Det er en tids- og ressurssluk hvis selskaper, journalister og organisasjoner må bruke tid på å skrive innsynssøknader, og byråkratiet må bruke verdifull tid på å behandle dem.

Norsk næringsliv i utlandet. Et godt vedtak i Norge vil i praksis presse andre land til å følge etter. Hadde Gibraltar hatt et egentlig eierregister, ville Vimpelcom/Telenor, og kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, visst at overføringene havnet i lommene til den usbekistanske presidentdatteren. Og tilsvarende i Angola, der Statoil bekymrer seg for om forretningspartnerne egentlig er selskap eid av presidentfamilien. Dette handler også om at vi vanskelig kan kreve andre land å være åpne, når vi ikke er det selv.

Norge kan bli et paradis for etiske investorer. Selskaper har verktøyene som trengs for å lage kompliserte selskapsstrukturer, men vi har ikke verktøyene for å kunne se dem. Store investormiljøer i utlandet har tatt til orde for åpne registre, fordi de anser det som en stor risiko å ikke vite hvem de gjør forretninger med. Markedet for etiske forvaltere øker. Norge vil med et godt register kunne markedsføre seg som et trygt og etisk land å investere i.

Om å vente på alle andre. Det er nå internasjonal enighet om at skjulte eiere er et stort samfunnsproblem. EU og G20 har i klartekst sagt at ansvaret nå ligger på enkeltlandene i få opp registre over egentlige eiere. I denne saken håper jeg derfor ikke at argumentet «vi må vente på at alle andre» brukes, som det har for vane å gjøre. Denne gangen venter alle andre på oss.

Les mer

Forslaget skal debatteres i Stortinget 5. juni. Se saksgangen her.
Pressesak fra høringen (Medier24)

Samleside for den prosessen rundt etablering av at norsk eierskapsregister