Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. januar 2013

I dag blir et selskap betraktet som en enkeltstående enhet og skattet deretter. Men dette gir lite mening hvis selskapet er del av et konsern som har virksomhet i 150 land eller mer. Løsningen ligger i å ta utgangspunkt i konsernets samlede fortjeneste, ikke de enkelte lands fortjeneste adskilt som i dag. Dette overskuddet fordeles så til de enkelte land etter hvor stor reell verdiskaping som skjer der.

Å måle et selskaps verdiskaping er essensen i unitary taxation, eller enhetlig skattelegging. I dag kan multinasjonale selskaper i praksis bestemme eget skattenivå, ved å omdefinere sin virksomhet og flytte sitt overskudd til skatteparadis med kreative metoder. IT-selskapet Dell vant frem i norsk Høyesterett i 2011 i saken om hvordan deres tilstedeværelse i Norge skulle defineres, og dermed skattelegges. Dell mente, i motsetning til Skattemyndighetene, at de ikke hadde fast driftssted i Norge. Dette var Høyesterett enig i, og Dell slapp unna skatteregningen på 24 millioner kroner. Nå har imidlertid Spansk Høyesterett kommet til motsatt konklusjon om samme selskap*. Dette er en dom som kan skape presedens i fremtidige domsavgjørelser i Europa.

Eksempelet illustrerer hvor ressurskrevende det kan være når man fra sak til sak må definere hva et selskap er. Dette vil være overflødig hvis vi har en metode for å måle hvor stor den reelle verdiskapingen er i hvert enkelt land. Verdiskaping kan måles ut fra antall ansatte og lønnskostnader, salgsinntekter og fysiske eiendeler. Et selskap som Dell vil da for eksempel bli målt ut fra inntektene fra sitt PC-salg i Norge og hvor mange de lønner i Norge.

I dag kanaliserer Dell tre fjerdedeler av sitt globale overskudd til ett datterselskap i Nederland. Dette datterselskapet har ingen ansatte. Med en enhetlig metode vil et slikt datterselskap ikke bli tildelt noe overskudd da selskapet ikke kan sies å bidra med verdiskaping. Enhetlig skattelegging eliminerer betydningen av internandel, kreativ overskuddsflytting og andre metoder som involverer gjennomslusingsland.

Slik enhetlig skattelegging er nylig blitt satt på dagsorden av Financial Times i England, men har røtter tilbake til begynnelsen av forrige århundre. I USA var det Hollywoods fremmarsj som film-mekka på 20-tallet som trigget debatten. Filmstudioene med tilhørende støtteapparat skapte enorme verdier i California, men flyttet sine distribusjonsselskaper til nabostaten Nevada, og meldte alt sitt overskudd der. I dag praktiseres enhetlig skattelegging mellom amerikanske delstater. I EU pågår diskusjonen om samme prinsipp under navnet CCCTB (Common Consolidated Corporate Tax Base).

Et argument mot enhetlig skattelegging er at det vil være vanskelig for alle land å bli enige om hvordan faktorene ansatte, salgsinntekter og eiendeler skal vektlegges. Men det er ikke nødvendig at alle land er enige før man prøver ut modellen. Norge kan innføre dette alene, eller gå sammen med de andre nordiske land. Selve skattenivået vil det fremdeles være opp til hvert enkelt land å bestemme.

Multinasjonale selskaper har bygd opp tung kompetanse på pengeflytting over landegrenser og kan i praksis bestemme eget skattenivå. De er godt hjulpet av revisjonsselskaper med samme multinasjonale tilsnitt, med eksperter ansatt i hvert enkelt land å samarbeide med. Denne typen sømløs kompetansebygging skjer ikke mellom verdens skatteetater og de blir dømt til å ligge langt etter. Verdens nettverk av skatteparadiser gjør at selskap kan shoppe mellom lovverk og skape definere sin virksomhet slik som Dell har gjort. Hemmeligholdet som tilbys i disse landene gjør det enda vanskeligere å oppdage jukset.

Skatteetaten har hatt gode resultater med å prioritere de store og komplekse skatteunndragelses-sakene. Regjeringens økte fokus på å åpne opp skjulte pengestrømmer i skatteparadiser og innføring av land-for-land-rapportering for selskaper er viktige i kampen for å få et bedre og mer rettferdig skattesystem. Men det er langt ifra nok. Dagens skattesystem er ikke tilpasset multinasjonale selskapers virksomhet. Dette gjør at skattemyndigheter i utviklingsland, som sitter på mindre ressurser enn rike land, har enda større problemer med å sikre skatteinntekter for egen utvikling.

Politikere fra alle har farger etterlyser flere verktøy i kampen mot skattesnyteriet. Finansminister Sigbjørn Johnsens har nylig satt ned et skatteutvalg for å tette multinasjonale selskapers skattehull. Enhetlig skattelegging tar et grunnleggende oppgjør med dagens skattesystem for multinasjonale selskaper og bør vurderes av utvalget. Det handler til syvende og sist om å skape et marked uten konkurransevridning, som igjen vil stimulere til innovasjon, verdiskaping og fordeling.

Av styreleder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network - Norge

*Rettelse: Det er El Tribunal Económico Administrativo (et administrativt tribunal) som har dømt Dell i Spania, ikke høyesterett. Spansk høyesterett har imidlertid gitt tilsvarende signaler i en dom mot selskapet Roche Vitamins Europe. Vi beklager feilen.

Les også

• Towards Unitary Taxation of Transnational Corporations (Et paper av Sol Picciotto som denne kronikken bygger på)
• Frivillig skatt - Det er på tide å snakke om de egentlige nullskattyterne (Kommentar i Dagens Næringsliv 30. januar)
• Utdatert skatteprinsipp (DN 12. feb): vårt svar til advokat Terje Arntzens reaksjon på vår kronikk. Se tekst nederst på denne siden.

Utdatert skatteprinsipp (svarinnlegg fra Tax Justice Network i Dagens Næringsliv 12. februar 2013)

Terje Arntzen mener enhetlig skattelegging er en utopi og en avsporing i sitt innlegg 4. februar. Han mener vi har riktige verktøy på plass. Men eksisterende verktøy har ikke klart å forhindre en utvikling der 6 av 10 selskaper ikke betaler skatt i Norge.

Arntzen setter sin lit til armlengdeprinsippet, men prinsippet er utdatert og ikke praktisk anvendbart. Det er svært ressurskrevende å kontrollere hvordan et selskap prissetter internhandler. Og som han selv er inne på: hva er «riktig» pris på en lisens eller patent?

Arntzen påpeker at OECD ikke går inn for enhetlig skattelegging. OECD har aldri vært noen spydspiss i bekjempelsen av global skatteunndragelse. Organisasjonen satte for eksempel ikke automatisk utveksling av skatteinformasjon mellom land for alvor på dagsorden, før i 2012. Selv om dette har vært praktisert mellom nordiske land og i EU i en årrekke.

Medlemslandenes bekymring over selskapers overskuddsflytting har omsider satt OECD i bevegelse. Den 12. januar lanseres BEPS-rapporten (Base Erosion and Profit Shifting). Denne skal vurdere om eksisterende regelverk i for stor grad tillater kunstig overskuddsflytting til land der det ikke skjer verdiskaping. Målet er å anbefale nye regler for å hindre videre erosjon av skattegrunnlaget.

Enhetlig skattelegging er en utprøvd modell som vil bidra til bedre samarbeid mellom skattemyndigheter. Globalt skattesnyteri må tas på større alvor og synes det er underlig at Arntzen ikke ønsker nye tiltak på bordet.