Undertegnede har lite tro på forbrukermakt i seg selv. De valgene hver enkelt av oss gjør i butikkhyllene, er sjeldent konsekvente og er avhengig av at mange nok gjør de samme valgene over lengre tid for at det skal gi merkbart utslag hos produsenten.
Men når forbrukere som handler stort bestemmer seg for å legge etiske kriterier til grunn, har det potensiale til å gi større utslag. Det offentlige, inkludert kommuene, handler for omtrent 400 milliarder kroner årlig, noe som utgjør 14,5 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Silkeborg kommune i Danmark er foreløpig siste kommune i rekken som ønsker å handle skatteetisk i fremover. Fra deres vedtak i Byrådet:
Silkeborg Kommune ”ønsker og tilstræber at undgå” at handle med og indgå kontrakter med firmaer og selskaber, som sender overskuddet i skattely. Virksomheder skal desuden være forberedte på at redegøre for firmakonstruktion og datterselskaber.
I Norge var Ulstein første kommune til å erklære seg skatteparadisfri, og siden har flere kommuner og institusjoner fulgt etter.
I England har det blitt etablert en skatteetisk akkreditering for selskaper: "Fair Tax Mark". En slik akkreditering vil kunne gjøre det lettere for kommuner å følge opp sine vedtak om å handle skatteetisk. En slik akkreditering er det stort behov for også i Norge, i takt med økende skatteetisk bevissthet hos forbrukere.
Les mer
Silkeborg lægger afstand til firmaer i skattely (silkeborgkommune.dk)
Av Sigrid Klæboe Jacobsen