Kunsten å skatte de rike
Norges rikeste skatter kun halvparten så mye som vanlige folk. Slik gjør de det.
Denne saken ble først publisert som en Twitter-tråd.
I Norge betaler de 3600 rikeste (topp 0,1 prosent) 11,5 prosent skatt på sin inntekt, mens vanlige folk betaler 22 prosent. Mange mener de rikeste bør betale en høyere andel i skatt enn vanlige folk – hvorfor er det omvendt?
Fritaksmetodens skatteutsettelse
'Norges rikeste får 80 milliarder i skattefrie inntekter i året' skrev Dagens Næringsliv i 2018. Saken handlet om Trond Mohn, som solgte selskapet Framo for en skattefri gevinst på 13 milliarder kroner. Nesten alle land i verden har det samme problemet: De rikeste betaler en lavere skattesats enn vanlige folk. Grunnen er en regel kalt fritaksmetoden.
Mens en lønnsmottaker kan betale opp mot 50 prosent skatt når lønnen blir utbetalt, betaler kapitaleiere skatt i to trinn. Først betaler selskapet 22 prosent på overskudd. Deretter betales det 35 prosent når utbytte tas ut av selskapet eller aksjene selges med gevinst. Til sammen blir skattesatsen i underkant av 50 prosent.
Problemet er at den siste skatten på 35 prosent bare pålegges dersom selskapet betaler utbytte til den fysiske eieren av aksjen. Da Trond Mohn fikk en gevinst på 13 milliarder overførte han pengene til sitt personlige holdingselskap istedenfor sin personlige bankkonto. Først når pengene tas ut av holdingselskapet og overføres til personlig bankkonto, må skatten på 35 prosent betales. Så lenge Mohn ikke har et umiddelbart behov for pengene, kan han la de stå i holdingselskapet.
Folk flest må betale full skatt med en gang, mens Norges rikeste kan bestemme når de skal betale skatten. Mange av dem utbetaler nesten aldri penger fra holdingselskapet. Dermed utsettes skatten i det uendelige.
Hvordan kan man øke skatten for Norges rikeste? Fritaksmetoden som lar rike utsette skatten forhindrer såkalt kjedebeskatning av selskapers overskudd. Dersom reglen ikke fantes ville overskuddet skattes hver gang det flyttes mellom selskaper i et konsern. Finnes det en måte å hindre kjedebeskatning samtidig som vi sørger for at Norges rikeste betaler mer skatt? Dette spørsmålet har regjeringen bedt et ekspertutvalg svare på – de skal evaluere fritaksmetoden.
Se en visuell forklaring av fritaksmetoden nederst på siden.
Bidens milliardærskatt
Ingen land har klart å løse dette problemet enda, men USAs president Joe Biden har kommet med et forslag i sitt siste budsjett: en 'minimumsskatt for milliardærer', som må betales av alle med formue over en milliard kroner (100 millioner dollar).
Denne såkalte milliardærskatten innebærer en løpende beskatning av verdiøkning på aksjer og andre eiendeler. Dersom aksjer går opp i verdi, regnes dette som inntekt og skattlegges uavhengig av om aksjene selges og pengene utbetales til en personlig bankkonto.
La oss ta et eksempel: Verdens rikeste person – Elon Musk – har tjent 2500 milliarder kroner da hans Tesla-aksjer har økt i verdi. Han har enda ikke betalt særlige mye skatt, fordi aksjene enda ikke er solgt og gevinsten tatt ut av hans personlige holdingselskap. Bidens foreslåtte milliardærskatt på 20 prosent ville gitt Musk en skatteregning på 500 milliarder kroner på sin urealiserte gevinst. Dersom aksjene hans øker i verdi til 2700 milliarder neste år, gir er det en inntektsøkning på 200 milliarder og dermed ytterligere 40 milliarder i den foreslåtte skatten. Hvis aksjene faktisk selges vil den allerede betalte milliardærskatten trekkes fra den fremtidige skatteregningen. Den foreslåtte skatten har også mekanismer for unoterte aksjer og for å kompensere for tap hvis aksjer går ned i verdi.
Det er estimert at milliardærskatten vil føre til 3600 milliarder kroner i ekstra inntekter for den amerikanske staten over en tiårsperiode.
Kunsten å skatte de rike
SSB-forsker Rolf Aaberget estimerer at skatteinntektene vil øke med 52 milliarder årlig dersom Norges rikeste betalte like høy skatterate som vanlige folk. I Norge har den rikeste prosenten sett sin årlige inntekt nesten tredoble seg siden år 2000, mens en vanlig familie har økt sine inntekter med 30 prosent. Kanskje det er på tide at de rikeste betaler minst like høy skatteprosent som oss andre?
Fritaksmetoden, kort forklart:
Klikk på den høyre siden av bildet for å bla. Følg oss på Instagram for å se flere informasjonskaruseller.
Toppbilde: Odd Reitan (her mellom sine to sønner Ole Robert og Magnus) er Norges nest rikeste person, ifølge Kapital sin ferske liste. På førsteplass ligger John Fredriksen, som er kypriotisk statsborger. KnutMKristensen/Wikimedia Commons.
