LuxLetters: Luxembourgs hemmelige brevvenner

LuxLetters avslører Luxembourgs nye skattetriks. Fra før har skandalen LuxLeaks (2014) vist hvordan landet tilrettela for skattekutt i industriell skala, der selskaper kunne oppnå effektive skattesatser så lave som 0,2 prosent.

LuxLeaks er noe av bakgrunnen for at EU nå krever at medlemslandene skal utveksle informasjon om skatteavtalene de inngår med selskaper. Luxembourg er det medlemslandet som har vært den argeste motstanderen av EUs åpenhetsarbeid, og den nye avsløringen “LuxLetters” viser at Luxembourgske myndigheter har funnet kreative måter å unngå informasjonsutvekslingen på.

Medlemslandene i EU skal utveksle informasjon om skattetolkninger, kjent som tax rulings. Disse utarbeides av skattemyndigheter for å gi selskapene en visshet om hvordan vage formuleringer i skatteloven skal forstås. Luxembourg har imidlertid valgt en annen fremgangsmåte: Selskaper beskriver sin tolkning av skattereglene i hemmelige brev til skattemyndighetene. Hvis de ikke får svar, regnes det som en bekreftelse på at tolkningen er godkjent.

Ordningen ble avslørt gjennom et samarbeid mellom Tax Justice Network og europeiske gravejournalister i sommer. Gravegruppen mener brevutvekslingen bryter med regelverket om informasjonsutveksling.

Innholdet i brevene

Gjennomgangen av de hemmelige brevene viser at selskaper tolker Luxembourgs lovverk på måter som undergraver andre lands beskatningsrett.

Et selskap skriver for eksempel at de tolker en inntektsstrøm fra et naboland på én måte, slik at det utløser én type skatt (med lav sats). Samtidig som de lar nabolandet tro at inntektsstrømmen utløser en annen type skatt i Luxembourg (med høy sats). Hvis skattemyndighetene i Luxembourg lar være å svare på dette brevet, er det altså å regne som godkjent. Slik har selskapet redusert sin skattebyrde i nabolandet.

Luxembourg fortsetter altså å markere seg som et attraktivt land for overskuddsflytting, og tiltrekker seg store multinasjonale skatteytere. Andre land mister samtidig betydelige inntekter som kunne gått til skole, infrastruktur eller håndtering av pandemien.

Reaksjoner

Tax Justice Network stiller syv krav til tolkninger av skattelover: De burde gjøres fritt tilgjengelige på nett, oppgi selskapet som har bedt om tolkningen og dets skatterådgivere, inkludere nøkkeltall for dette selskapets virksomhet i alle land, sette tolkningen i kontekst av andre skatteregler og gi en vurdering av tolkningens påvirkning på skattesatser og -baser. Videre trengs en beskyttelsesordning for varslere som lekker skjulte brev, og hvem som helst må få muligheten til å utfordre en tolkning.

Organisasjonen Eurodad stiller seg uforstående til at verdens land fortsetter å akseptere at skattepengene forsvinner, spesielt mens pandemien understreker behovet for offentlige midler. De etterspør mindre kompliserte regler og et sterkere internasjonalt samarbeid i kampen mot skatteparadisvirksomhet.

Omtrent samtidig som skandalen kom, ble det kjent at dommen mot Luxembourg for å ha tilrettelagt for skatteunndragelse for selskapene Amazon og ENGIE ble opphevet etter anke.

Nå gjenstår det å se om hva som blir EUs neste trekk mot Luxembourgs innbitte skattekrig.

Foto: Postkasse i Luxembourg. Felix O, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons