Det er ikke ofte finansministre og sentralbanksjefer får hjemmelekser. Men på vårmøtet i Verdensbanken og IMF ga Brasils finansminister Fernando Haddad en gruppeoppgave for verdens største økonomier: enighet om en global formuesskatt.
Fristen? G20-toppmøtet i Rio de Janeiro i juli.
En historisk utvikling
Ideen om en global skatt på formuer kobles gjerne til kampen mot økende økonomisk ulikhet og for progressive skattesystemer verden over. Ideen ble lagt frem av Thomas Piketty allerede i 2011, uten nevneverdig politisk mobilisering den gang.
Faktisk har antallet land med formuesskatt sunket jevnt de siste tiårene. Blant landene i OECD, som G20 ofte samarbeider med i skattespørsmål, har tallet gått fra tolv land med formuesskatt i 1990 til bare fire i 2024.
At G20-landene nå diskuterer samarbeid om formuesskatt, markerer derfor en stor endring internasjonalt.
En tid for minimumsskatter
Forslaget kom først på bordet under G20-møtet i Brasil i februar. Da ble det presentert av forsker Gabriel Zucman, som beskrev en formuesskatt på minimum 2% for verdens dollarmilliardærer. Skatten skal pålegges gjennom internasjonal koordinering, og kan føre til opp mot $200–250 milliarder i økte skatteinntekter globalt, hvert år.
Og til den som ser for seg en bølge av milliardærer som flytter fra de landene som våger å innføre en slik skatt – frykt ikke. Forslaget baserer seg nemlig på en annen kløktig løsning for å sikre en beskatning av en annen gruppe – den globale minimumsskatten for multinasjonale selskaper.
Denne skatten ble designet av OECD på oppdrag fra G20, og ferdigstilt i 2021. Avtalen sikrer en beskatning på minst 15 prosent i konsern med drift i flere land. Som beskrevet av skattedirektør Funnemark: “Store konsern må betale en såkalt suppleringsskatt dersom konsernet har en inntekt i et land som er skattlagt lavere enn 15 prosent. Det vil si: Et selskap som betaler svært lav skatt i ett land blir skattlagt av et annet land og må uansett betale minst 15 prosent skatt.”
I 2023 implementerte en rekke land denne løsningen i sine lover, inkludert Norge. En global formuesskatt kan i prinsippet fungere på samme måte: dersom formuesverdier ikke skattlegges av ett land, kan beskatningsretten gå videre til et annet land for å sikre et minimum på 2%.
Global formuesskatt: av hvem, og for hvem?
Dette krever derimot godt samarbeid å få til – ergo Haddads gruppeoppgave til landene i G20. Internasjonale skatteregler er et felt hvor det har vært notorisk vanskelig for land å komme til enighet. Og selv når enighet har blitt oppnådd, har G20-landene og OECD blitt kritisert for å dominere utformingen. Som et alternativ har FN blitt løftet frem som en arena for mer demokratiske forhandlinger der alle lands behov veier like tungt.
Denne uken begynner historiske forhandlinger om et nytt rammeverk for skattesamarbeid i FN, der alle land kan delta. Global formuesskatt er fremmet som et viktig felt for samarbeid mellom land, både i det globale sør og det globale nord. Nylig kom også FNs skattekomite til enighet om å etablere en ny modellov for formuesskatt som enkelt kan implementeres i nasjonal lovgivning.
Haddads gruppeoppgave passer dermed inn i et større puslespill av initiativer.
Det viktig at nye skatteregler som skal gjelde for alle land, også forhandles frem av alle land. Landene i G20 bør derfor også bruke forhandlingene i FN til å mobilisere for en global formuesskatt. Det pågående arbeidet i G20 og FN representerer en gyllen mulighet for å sikre en mer rettferdig beskatning av verdens aller rikeste. En så viktig gruppeoppgave løses best om alle deltar.
Foto: Fernando Haddad med Luiz Inácio Lula da Silva, Brasils president. Ricardo Stuckert/Wikimedia Commons