Norske fjorder gir milliardgevinst til noen få

– Det er helt ville priser, sier en eksportør til IntraFish.

De siste syv månedene har prisen for fersk laks økt fra 60 kroner til 100 kroner per kilo, og ligger nå rundt 80 kroner kiloen. Det største milliardkonsernet innen oppdrettsnæringen har firedoblet sitt overskudd siden 2020.

Solberg-regjeringens havbruksutvalg foreslo å innføre en grunnrentebeskatning av oppdrettsnæringen. Allerede før utvalget leverte sin konklusjon hadde rike og mektige oppdrettseiere gjennomført en storstilt lobbykampanje som stoppet forslaget.

Grunnrentebeskatning ga oss oljefondet

De unike norske fjordene gjør at Norge står for halvparten av all global produksjon av laks og ørret. Dette gir oppdretterne en «superprofitt» - en såkalt grunnrente - som bare oppnås fordi de har tilgang til en knapp naturressurs: norske fjorder. En «superprofitt» betyr at næringen har et overskudd på toppen av det andre næringer i økonomien har.

I Norge har vi en sterk tradisjon for å beskatte grunnrenten; Oljefondet eksisterer fordi Norge har skattlagt grunnrenten fra oljen. Vannkraften beskattes også på denne måten.

Økonomer er svært glade i beskatning av grunnrente. Oppdrettsnæringen produserer allerede maksimalt av norske fjorders kapasitet. Dersom noe av superprofitten må betales i skatt vil næringen fortsatt produsere maksimal kapasitet, fordi produksjonen vil være svært lønnsom også etter at skatten er betalt. Grunnrentebeskatning fører derfor ikke til færre arbeidsplasser og redusert produksjon.

Grunnrenten fra havbruksnæringen er 17 milliarder årlig

De siste ti årene har superprofitten i havbruksnæringen eksplodert på grunn av økte laksepriser. Beregninger fra statistisk sentralbyrå viser at grunnrenten i gjennomsnitt var rundt 2,5 milliarder kroner mellom 2000 og 2012, mens grunnrenten har økt til rundt 17 milliarder kroner de fem siste årene. Det betyr at næringen, i tillegg til vanlige profitt, tjente 17 milliarder kroner ekstra på grunn av de unike norske fjordene.

Med dagens laksepriser på 80-100 kroner kiloen kan grunnrenten for 2022 bli rundt 20 milliarder kroner (se forklaring i boksen nedenfor).

En svært vellykket lobby-kampanje

Oppdrettsnæringen allierte seg med statsministerens tidligere spinndoktor og to PR-veteraner fra Zynk for å stoppe lakseskatten. På landsmøtene til alle regjeringspartiene ble det vedtatt å stanse lakseskatten før utredningen fra havbruksutvalget i det hele tatt var levert. Også LO og Arbeiderpartiet gikk imot forslaget. Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit Moe uttalte at «Jeg har aldri sett en så sterk og massiv lobby».

Landsmøte-delegater fra kyst-kommunene mente at lakseskatten ville føre til færre arbeidsplasser og mindre vekst i de familieeide små oppdrettsselskapene langs kysten. Dette likner på argumentasjonen hos amerikanske oljeselskaper på 1970-tallet, som advarte om at høyere beskatning av oljenæringen ville ødelegge arbeidsplasser langs kysten. Oljenæringen har bidratt til å skape hundretusenvis av arbeidsplasser i Norge, så vi kan trygt slå fast at grunnrentebeskatning av oljenæringen ikke ført til industridød langs kysten.

Oppdrettsnæringen eies av noen få

Halvparten av produksjonen eies av fire selskaper som igjen eies av fire svært rike familier. Dette inkluderer Witzøe-familien som har tjent rundt 30 milliarder kroner på oppdrett, og kyprioten John Fredriksen som tidligere ble regnet for Norges rikeste. Ledende økonomer har pekt på forskjell i grunnrentebeskatning som årsak til at vi har laksebaroner, men ikke oljebaroner i Norge. En grunnrentebeskatning av laksenæringen vil føre til at verdien av norske fjorder flyttes fra noen få familier til alle landets innbyggere.

Infoboks: Hva blir grunnrenten i 2022?

I følge SBB er grunnrenten sterkt avhengig av kiloprisen på laks. En gjennomsnittspris på 49 kroner per kilo ga en grunnrente på 12 milliarder kroner i 2021.

I år har kiloprisen vært rundt 40-45% høyere enn i fjor. Samtidig har innsatsfaktorene som blir brukt i næringen økt i pris, og dessuten er produksjonen noe lavere enn i fjor.

Dersom vi legger til grunn at prisene er 45% høyere enn i fjor, uten å justere for økte produksjonskostnader og lavere produksjonsvolum, vil den årlige grunnrenten bli over 23 milliarder kroner.

Dersom vi legger til grunn at innsatsfaktorene (eks. lønn) har økt med 45% og at produksjonsvolumet er redusert med 10% vil grunnrenten bli 17 milliarder for i år. TJN antar på svært usikkert grunnlag at grunnrenten vil ligge et sted mellom 17 og 23 milliarder kroner.

Foto: Havbruk i Trøndelag. Wikimedia Commons/Steinar Johansen