Tirsdag 17. juni ble det oppnådd enighet om sluttdokumentet for FNs fjerde konferanse om finansiering for utvikling (FfD4), til tross for store uenigheter rundt gjeld, skatt og bistand. Dokumentet, kalt Compromiso de Sevilla, skal derfor ikke forhandles videre under selve FfD4-konferansen fra 30. juni til 3. juli – det skal kun vedtas.
Tax Justice Norge, sammen med en rekke andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner er skuffet over det lave ambisjonsnivået, og kritiske til at dokumentet ferdigstilles før konferansen i det hele tatt finner sted. Sluttdokumentet skal svare til behovene fra et samlet verdenssamfunn, og sikre rettferdig og bærekraftig utvikling for alle verdens land. Det som nå skal bli vedtatt i Sevilla, når ikke opp til disse forventningene.
Konferansen må likevel brukes til å komme frem til viktige oppfølgingstiltak, og for land til å signalisere at de forplikter seg til sluttdokumentet.
Hva er FfD4?
Finansiering for utviklingskonferansene er fokusert på hvordan land skal samarbeide om finansieringen av FNs bærekraftmål. Den første store konferansen var i Monterrey i 2001, den andre i Doha i 2008. Den tredje konferansen i Addis Abeba i 2015 resulterte i Addis Abeba Action Agenda, en svært ambisiøs finansieringstrategi der blant annet skattesamarbeid og finansiell åpenhet ble sentralt.
Tross ambisjon dengang, har ikke verdenssamfunnet lykkes i å nå målene de satte seg i Addis. Forventningene var derfor store inn mot den fjerde internasjonale konferansen, lagt til Sevilla i Spania nå i juni. Spesielt viktig har den vært for utviklingsland, som har ønsket å løfte behovet for større reformer av det internasjonale finanssystemet, utfordringer knyttet til gjeldskriser og utilstrekkelig bistand.
En multilateralisme som kan levere
Norge, sammen med Mexico, Nepal og Zambia, har vært tilretteleggere for forhandlingene om sluttdokumentet. Forhandlingene har vært preget av dype uenigheter mellom medlemslandene, spesielt knyttet til reformer av internasjonale strukturer for skatt, gjeld og bistand. Særlig EU-landene og USA har spilt en sentral rolle i å svekke ambisjonene i dokumentet, noe både utviklingsland og sivilsamfunnsaktører har uttrykt stor frustrasjon over.
Likevel lyktes det å finne enighet om sluttdokumentet, etter at USA trakk seg fra forhandlingene i siste minutt. Gruppen for utviklingsland i FN – G77 – har referert til utfallet som et “beskjedent steg fremover”, selv etter at de kom dårlig ut i en av sine viktigste kamper – forhandlinger om gjeldshåndtering i FN.
En rekke land har kalt Compromiso de Sevilla “en seier for multilateralismen” i en tid preget av uenighet og mistro til FN. Det gjenstår å se hvor viktig denne seieren er, når ambisjonen om innovativt, robust og rettferdig samarbeid om utviklingsfinansiering måtte ofres for å oppnå den.
Hvis land vil bevise at multilateralismen fortsatt kan levere, må de nå ta initiativ til tiltak som faktisk kan innføre løftene fra sluttdokumentet. Kun med ambisiøse tiltak kan vi sikre den sårt trengte finansieringen som kan bygge en rettferdig og bærekraftig utvikling for alle.
Hva med skatt?
En av de viktigste kildene til finansiering for utvikling er et lands egne skatteinntekter. En stor del av FfD4 har derfor vært dedikert til nasjonal ressurmobilisering, med fokus på hvordan skattesystemer kan styrkes, ulovlig kapitalflukt kan hindres, og internasjonalt skattesamarbeid kan skape finansiell åpenhet og sikre at alle land får skattlegge sin rettmessige del av verdiskapningen i store selskaper.
Til tross for at vestlige land i EU, USA og Storbritannia la press for å svekke sluttdokumentet, inneholder Compromiso de Sevilla likevel flere viktige løfter om skatt og åpenhet. Blant annet forplikter dokumentet land til å fremme progressive og kjønnsrettferdige skattesystemer, økt samarbeid for å sikre åpenhet, og effektiv skattlegging av verdens rikeste. Spesielt når det gjelder samarbeid mot finansielt hemmelighold gir dokumentet grunnlag for spennende initiativer som en sentralisert, offentlig database for land-for-land-rapporter, og et globalt register over reelle rettighetshavere.
Sjekk ut hele sluttdokumentet her: https://financing.desa.un.org/ffd4/outcome
Et særlig viktig punkt er bekreftelsen på FNs rolle som det globale forumet for skattespørsmål og støtte til forhandlinger av en skattekonvensjon i FN. Dette signaliserer slutten på OECDs æra som eneste normsetter for internasjonale skatteregler.
Fremtiden for skatterettferdighet ligger nå i forhandlingene om en skattekonvensjon i FN, som starter tidlig i august 2025. Disse forhandlingene vil være det avgjørende øyeblikket for å levere på løftene om internasjonalt samarbeid for å bekjempe skattetriksing og ulovlig kapitalflukt.
Foto: GPA Photo Archive / CC BY