Paradisets voktere

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampens "Fokus"-spalte 23. mars 2023.

I den nye sesongen av NRK-serien Exit følger vi Hermine (Agnes Kittelsen) sin reise inn i offshore-verdenen, hvor hun blant annet lærer “å bli usynlig”. Hvis hun ansetter en formuesforvalter, blir hun fortalt, vil vedkommende sikre at hennes navn ikke blir å finne i dokumenter eller registre. Rent hypotetisk kan hun tjene på miljøinngrep og våpensalg og finansiere valgkamper uten at dette kan spores tilbake til henne.

Her retter Exit fokus mot det viktigste leddet i offshore-verdenen: de profesjonelle tilretteleggerne som skaper og utnytter skatteparadiser, slik at både verdens rikeste og kriminelle kan unngå skatt og ansvar.

I boka Capital without Borders forklarer sosiolog Brooke Harrington hvordan formuesforvaltere arbeider. Forvalterne er typisk advokater, regnskapsførere eller bankansatte. De hjelper eliter og kriminelle med å kontrollere, opprettholde og skjule verdens største formuer. Ønsket om hemmelighold kommer typisk av at de mener hjemlandet enten fungerer for dårlig (ustabile regimer), for «bra» (høye skatter), eller fordi de vil beskytte verdier fra ekskoner og bitre arveoppgjør. Forvalternes verktøy er selskaper, truster og stiftelser i skatteparadis som kombineres i kompliserte eierstrukturer, slik at en utenforstående ikke klarer å koble en formue til den reelle eieren.

I en fersk forskningsartikkel viser Harrington med fler at formuesforvaltere er årsaken til at russiske oligarker kan sno seg rundt sanksjoner. Ved bruk av store mengder data fra dokumentlekkasjer i skatteparadiser, har forskerne kartlagt et nettverk med millioner av koblinger mellom oligarker, formuesforvaltere og formuer. De finner langt flere oligarker enn forvaltere, så én forvalter har i snitt ansvar for svært mange oligarkers formuer. I sin analyse estimerer de effekten av å “fjerne” kun én forvalter fra nettverket. Resultatet er at mange oligarker vil miste tilgang på store deler av sine formuer.

Å rette sanksjonene mot formuesforvalterne er altså langt mer treffsikkert enn å rette dem mot oligarkene selv.

Et slikt fokusskifte vil ikke bare effektivisere sanksjonsregimet. Det å rette søkelyset mot de som skjuler, ikke kun de som blir skjult, er en forutsetning for å få bukt med skatteparadis, skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet. Som Exit viser er det tross alt mange fler enn kun oligarker som avhenger av formuesforvaltere for å gjemme seg fra skatt og ansvar.

En norsk reise inn i offshore-verdenen starter gjerne hos norske formuesforvaltere. Vi kan imidlertid gjøre denne første og avgjørende etappen langt vanskeligere med noen enkle tiltak. Alt som mangler er politisk vilje.

At det fortsatt er lov å skjule eierskap i Norge, skyldes at regjeringen ikke har fått på plass et eierskapsregister – på tross av at Stortinget vedtok å opprette dette allerede i 2015, og at omtrent alle andre europeiske land har det. Registeret forplikter selskaper å oppgi hvem som, i enden av eierstrukturene, kontrollerer selskapene, og skjærer dermed gjennom lag med forvalter-hemmelighold.

Politisk treghet vises også i tiltak rettet direkte mot forvalterne. Opplysningsplikt for skatterådgivere ble foreslått av et utvalg i 2019 – også dette som følge av internasjonale trender – men er ikke fulgt opp av regjeringen. Samtidig venter vi stadig på den høyst nødvendige revideringen av skatteadvokaters sterke taushetsplikt. Uten den vil skatteadvokater slippe unna rapportering.

Problemet er tydelig og løsningene klare. Men enn så lenge er det fritt frem for Exit-gjengen, oligarker og det som verre er, å skjule seg i forvalternes tettvevde nettverk.

Foto: Canva.