Profesjonelt misbruk

Da britiske Christina Estrada ville skille seg fra den saudi-arabiske milliardæren Walid al-Juffali, reiste han til den tidligere britiske kolonien Saint Lucia i Antilllene i to dager. Det ble senere kjent at han hadde lovet å finansiere et nytt medisinsk forskningssenter på øya. Fire måneder senere ble al-Juffali utnevnt som Saint Lucias ambassadør til Den internasjonale sjøfartskommisjonen - en av FNs særorganisasjoner med hovedsete i London. Rett etter utnevnelsen skilte han seg fra Estrada (som etter saudi-arabisk lov kan gjøres uten hennes tilstedeværelse). Da Estradas advokater tok kontakt med den nye ambassadøren i forbindelse med skilsmisseoppgjøret, svarte han ellers takk; med diplomatisk immunitet kunne han slippe unne rettslige tvister i Storbritannia, og Estrada måtte ta til takke med det han måtte velge å gi henne.*

Al-Juffalis bruk av diplomatisk immunitet er kreativ, men det er vanskelig å tenke seg at han fant ut av løsningen selv. Al-Juffali hadde ingen juridisk eller diplomatisk bakgrunn, og heller ingen interesse for sjøfart. Derimot hadde han mye penger, og et ønske om å slippe unna ekteskapet med formuen i behold.

Koderne bak Facebook er veldig gode til å lage algoritmer som kobler folk sammen på nettet, men de kunne neppe satt opp en multinasjonal selskapsstruktur. Spesielt ikke en som utnytter Nederlands lave skatt på royalties og mulighetene for å registrere et selskap som hjemmehørende i Irland men skattepliktig på Caymanøyene. Likevel gjør kombinasjonen av disse to ordningene - kjent som Double Irish Dutch Sandwich - at Facebook har kunnet trylle bort milliarder i skatteinntekter til europeiske land, samtidig som selskapet kan utnytte fordelaktige skatteregler som gjelder for EU-land.**

Men Facebook-koderne trenger ikke kjenne til disse ordningene for å minimere skatteregningen, på samme måte som at al-Juffali ikke trengte å ha hørt om Saint Lucias diplomatiske koblinger til London for å unnslippe skilsmisseoppgjøret. Så lenge advokater, banker og andre profesjonelle står klare, trenger verdens rikeste kun å spytte inn penger og målet de ønsker å oppnå. Tilretteleggerne sørger for resten.

Nytt internasjonalt søkelys på tilretteleggere

En ny rapport fra OECD - Ending the Shell Game: Cracking down on the Professionals who enable Tax and White Collar Crimes - definerer en profesjonell tilrettelegger som en med

• profesjonelle kvalifikasjoner,
• ekspertise innen skatt, juss eller finans,
• erfaring med etablering av selskapsstrukturer over flere landegrenser og
• erfaring med å konstruere selskapsstrukturer for å unngå innsyn og etterforskning av klienter.

Viktigst av alt: En profesjonell tilrettelegger tilbyr tjenester for å utføre skattesvindel eller andre finansielle krumspring.

Lekkasje på lekkasje har vist at noen advokater, regnskapsførere, banker og andre profesjonelle tilrettelegger for blant annet våpensmugling, skatteunndragelse, korrupsjon og hvitvasking.

OECD-rapporten anbefaler land å styrke etatene som etterforsker skattekriminalitet, og sørge for at de er utstyrt med ressursene til å identifisere tilretteleggere og forstå hvordan virksomheten deres er skadelig. I Norge vil det være viktig å styrke Økokrim.

Advokaters taushetsplikt

Rapporten anbefaler også å gi etterforskerne utvidede tillatelser til å å ta tiltale og sanksjonere tilretteleggerne. Men for advokater kan taushetsplikten komme i veien. Å stille spørsmål ved advokaters taushetsplikt er kontroversielt. Det er en grunnleggende menneskerettighet å kunne forsvare seg i en rettsprosess, og å kunne betro seg til en advokat uten at myndighetene får innsyn i samtalen. Men det er ulovlig å skjule skatteplanlegging fra skattemyndighetene.

Når et av nordens største advokatfirmaer reklamerer for skatterådgivningstjenester ved å vise til sin taushetsplikt, bør det lyse varsellamper: «Vi tilbyr disse internasjonale skattetjenestene samtidig som vi gir klienter fordelene av advokaters taushetsplikt [ …].» (Oversatt fra DLA Pipers nettsider, 2018). Det samme selskapet har internasjonalt publisert beskrivelser om hvordan kunder kan innrette seg for å beskytte sine forretningsinteresser ved hjelp av taushetsplikten.

Den nye OECD-rapporten gir et klart standpunkt når de sier at det vil være nødvendig å fjerne taushetsplikten på bevismateriale hos tilretteleggerne i forbindelse med etterforskning av skatte- og annen økonomisk kriminalitet.

Denne holdningen deles av FNs FACTI-panel, som nylig publiserte sin sluttrapport. Her skriver de blant annet:

Lawyers and law firms often abuse their legal professional privilege, asserting that routine tasks, such as creating a corporation, that may be performed by non-lawyers are protected from disclosure on grounds of privilege ... The International Bar Association has already issued a report indicating that legal professional privilege should not be used to shield wrongdoers.

Varslere

I Ending the Shell Game anbefales det videre å gi insentiver til å varsle om ulovlig virksomhet. LuxLeaks-skandalen fra 2014 ga et innblikk i hvordan skattemyndighetene i Luxembourg og konsulentselskaper som PwC sørget for at multinasjonale selskaper kunne redusere skatteregningen sin til nærmest null. Luxembourg tiltalte de to varslerne fra PwC heller enn selskapene som ble avslørt.

Land burde heller innføre ordninger for å verne om varslerne - for å sikre deres anonymitet og informasjonens konfidensialitet, sier OECD. Trygge varslingsordninger kan ha en avskrekkende effekt på selskaper, da frykt for eget omdømme kan spille en større rolle i beslutninger om tilrettelegging. Australia trekkes frem som et eksempel til etterfølgelse. Australske skattemyndigheter oppfordrer aktivt til å sende inn tips om økonomisk kriminalitet. Hvis informasjonen vurderes som kritisk, varsler myndighetene offentligheten gjennom såkalte “taxpayer alerts”.

Under lanseringswebinaret til Ending the Shell Game fortalte Simon York, direktør for det britiske Økokrim, om en ny lov i Storbritannia. Fra 2017 holdes hele selskaper ansvarlige hvis deres ansatte driver med ulovlig tilretteleggingsvirksomhet. Tidligere har det vært krav om bevis om at ledelsen visste om den ulovlige virksomheten for å holde selskapet ansvarlig. Nå er det heller slik at selskapet anses som ansvarlig for å sikre gode rutiner for sine ansatte. Hvis en ansatt driver med ulovlig tilrettelegging, har ledelsen mislykkes i å etablere gode rutiner.

Fra anbefalinger til implementering

Økt og mer inngripende etterforskning, innskrenking av taushetsplikt og vern av varslere er noen av mange viktige anbefalinger som legges frem i Ending the Shell Game. Anbefalingene er krydret med eksempler på implementeringer i ulike land, som illustrerer at anbefalingene er gjennomførbare. Sammen gjør OECD-rapporten og FACTI-rapporten at det ikke mangler tiltak. Det som gjenstår, er politisk vilje. Norge bør følge opp anbefalingene og bidra i den internasjonale prosessen for å motvirke tilrettelegging for skattetriksing.

Foto: Illustrasjonsbilde fra Pexels/Savvas Stavrinos

____

* Al-Juffalis manøver befant seg i en juridisk gråsone, og det var først etter en lengre rettssak at hans immunitet ble erklært irrelevant, og han måtte betale en betydelig sum til Estrada. Innen da hadde al-Juffali allerede giftet seg på nytt, fått et barn, og dødd.

** Etter stort press fra EU har Irland nå faset ut Double Irish, men en lignende ordning via Malta - kjent som Single Malt - benyttes fortsatt av en rekke store teknologiselskaper.