Regjeringen bør stille strengere krav til eierskap av samfunnskritisk infrastruktur

Dette innspillet ble sendt inn til Kommunal- og distriktsdepartementet 13. januar, i forbindelse med deres arbeid med revidering av datasenterstrategien.

Regjeringen bør stille informasjonskrav om egentlige eiere

Tax Justice Norge er en frivillig organisasjon som jobber for et demokratisk og åpent skattesystem. Et slikt system innebærer at en kjenner til hvilke personer som står bak selskaper, slik at en kan holde disse ansvarlige. Spesielt viktig er dette når det gjelder eierskap av samfunnskritisk infrastruktur. Likevel er en stadig større del av slik infrastruktur eid gjennom land som tillater skjult eierskap. Dagens Næringsliv har i en artikkelserie avdekket hvordan norske myndigheter i dag ikke en gang har rett til å få informasjon om hvem som eier selskapene som eier norske ambulansefly. Det samme gjelder en stor andel av norske kraftverk, havneanlegg og datasentre, noe som vanskeliggjør risikovurderinger tilknyttet sektorene.

Datasentre er kritisk infrastruktur. Derfor er det avgjørende at regjeringen sikrer tilgang til informasjon om hvem som er de reelle eierne bak de private aktørene som leverer kritiske samfunnsfunksjoner og samfunnskritisk infrastruktur i Norge. Selv om et velfungerende register over reelle rettighetshavere vil bidra til å sikre mye større informasjonstilgang om eierskap, er sanksjonsmuligheter tilknyttet registeret svært begrensede. Myndighetene bør derfor forplikte aktører til å oppgi eierskapsinformasjon i regelverk knyttet til å gi konsesjon eller tillatelse for opprettelse av datasentre, med sterkere sanksjonsmuligheter ved manglende etterlevelse enn det Brønnøysundregistrene har under lov om register over reelle rettighetshavere.

Regjeringen bør unngå skattekonkurranse

Å bygge datasentre i Norge er attraktivt for mange store teknologiselskaper, grunnet det kjølige klimaet, tilgang til fornybar strøm og stabile politiske regimer, sa Solberg-regjeringens Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland til E24 i 2021, i forbindelse med fremleggelsen av daværende datasenterstrategi. Det er imidlertid viktig å påpeke at fordelene Helleland nevnte gjelder hele Skandinavia. Samtlige skandinaviske land satser samtidig på å tiltrekke seg datasenter-aktører. Dette gir aktørene betydelig rom til å spille de skandinaviske landene opp mot hverandre, slik at landene konkurrerer om å være mest attraktive.

Facebook, Amazon, Google, Microsoft og Apple har alle landet avtaler i Skandinavia. Den danske avisen DR avslørte i 2015 at danske myndigheter sikret avtalen om Apples datasenter i Viborg ved å tilby gunstige skatteordninger og lavere strømavgift, tross at myndighetene og selskapet sa utad at Danmarks grønne løsninger var motivasjonen for etableringen. Det danske utenriksdepartementet varslet Apple om en pågående politisk prosess for å redusere skatteavgiftene for storforbrukere av strøm. De hjalp til og med Apple med utregning av hvor mye selskapet ville spare med den nye ordningen – estimerte fem millioner dollar.

Apples datasenter i Viborg viser hvordan forsøk på å tiltrekke investeringer kan medføre skattekonkurranse mellom land. Det er viktig at den norske datasenterstrategien unngår dette. Risikoen er at det kan bli et kappløp mot bunnen, hvor landene som «vinner» flest investeringer, sørger for at ingen får hentet inn betydelige skatteinntekter.

Tax Justice Norges anbefalinger:

1. Strengere åpenhetskrav for virksomheter som oppfyller kriteriene for «kritiske samfunnsfunksjoner»
   Åpenhetskravene kan for eksempel stilles i forbindelse med konsesjonstildeling og ved endringer i konsesjonen eller eier/finansieringsskifte dersom det er konsesjonspliktige virksomheter. Konsesjonsoverdragelse til nye eiere bør ikke godkjennes uten fremleggelse av nevnte informasjon under. Virksomheter bør pålegges å oppgi/beskrive:
   
   1. Reelle rettighetshavere som har 5 % eller mer eierskap
   2. Eierkjeden som knytter selskapet til bakenforliggende eiere (reelle rettighetshavere)
   3. Fullstendig konsernstruktur bakover i eierkjeden
   4. Detaljerte opplysninger om finansiering (lån, obligasjoner og lignende). Dette inkluderer långiver, størrelse på lån (lånebeløp, renter, løpetid) og eventuelle interessefellesskap i konsernet med långiver og investorer, dersom lån kommer fra fond eller lignende.
2. Tiltak for å motvirke skattekonkurranse
   Virksomheter som kvalifiserer til kravene over, bør også stilles krav om informasjon for å motvirke skattekonkurranse:
   1. De bør utarbeide og publisere land-for-land-rapporter for egen virksomhet
   2. Virksomheten bør kunne beskrive den reelle økonomiske begrunnelsen for datterselskap og andre juridiske enheter plassert i skatteparadis eller lavskatteland.
   3. Det bør stilles krav om styrevedtatt dokument som beskriver selskapets skattepraksis, noe som blant annet myndighetene i Storbritannia krever av store selskaper.

Les mer om risikoen for skattekonkurranse i datasentre her.

Foto: DALL-E 2