Regjeringen må levere på Stortingets krav om åpenhet

Daglig leder Andreas Fjeldskår som deltar i muntlig høring 20 oktober.

Høringsinnspill til finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2026

Større åpenhet om selskapers skattebetalinger og eierskap er avgjørende for å forebygge skattetriksing, korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Stortinget har allerede lagt tydelige føringer for hvordan dette skal gjennomføres, men oppfølgingen fra regjeringen har så langt vært mangelfull. Nå trengs konkrete tiltak for å sikre at vedtakene faktisk får den effekten de var ment å ha.

Det følgende er Tax Justice Norges skriftlige høringsinnspill til finanskomiteens behandling av forslaget til statsbudsjettet for 2026.

OPPSUMMERING
Regjeringens foreslåtte oppfølging av stortingsvedtak om land-for-land-rapportering (vedtak nr. 35-36, 2021 og vedtak nr. 48, 2016) bør utnytte handlingsrommet i EØS, og føre til et kraftfullt regelverk. I oppfølgingen av vedtak om register over reelle rettighetshavere (vedtak nr. 522, 2024), må regjeringen følge Stortingets tydelige føringer i spørsmål om hvem som har tilgang og hvordan tilgangen skal se ut.

FORSLAG TIL MERKNAD

Land-for-land-rapportering

Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 i kapittel 3.4 og vedtak nr. 48, 15. november 2016 i kapitler 3.7, og gjentar omtalen i Innst. 5 S (2023–2024) og Innst. 5 S (2024–2025):

“Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføring av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene.”

For å sikre at vedtaket oppfylles etter Stortingets intensjon, vil vi gjenta omtalen i Innst. 5 S (2024–2025):

“Flertallet mener at regjeringen, ved implementering av direktiv 2021/2101 om offentlig land-for-land-rapportering, skal gå lengre enn direktivet ved at alle selskaper med virksomhet i Norge, skal rapportere fra alle land de har virksomhet i, slik at rapportene viser selskapers virksomhet og skattebetaling i hvert land.”

Register over reelle rettighetshavere

Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 522, 14. mars 2024 i kapittel 3.2. Registeret over reelle rettighetshavere er ikke kun en etterlevelse av EØS-rettslige forpliktelser. Registeret bør også reflektere posisjonene som fremgår av Stortingets føringer over ti år (siden vedtak 602 (2014-2015)). I det videre arbeidet med registeret over reelle rettighetshavere, må Stortingets føringer, gitt i Innst. 365 L (2023–2024), følges opp. Det innebærer at registeret blir tilgjengelig for allmennheten, og at innsynsløsningen blir effektiv.

BAKGRUNN

Del 1, kapitler 3.4 og 3.7: Land-for-land-rapportering

Land-for-land-rapportering (LLR) er en rapporteringsstandard som synliggjør skattebidrag og økonomisk virksomhet i hvert land et konsern har virksomhet.

Finansdepartementet følger opp to stortingsvedtak om LLR, henholdsvis vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 og vedtak nr. 48, 15. november 2016.

I oppfølging av begge vedtakene peker departementet mot kommende lovendringer som skal legges frem høsten 2025, med utgangspunkt i direktiv (EU) 2021/2101. Det er viktig at et forslag til lovendring hensyntar Stortingets føringer. I forhandlinger om statsbudsjettet både i 2023 og 2024, har et stortingsflertall vært tydelige på at en innføring av EU-direktivet ikke er en tilstrekkelig oppfølging av vedtakene.

I Innst. 5 S (2023–2024) heter det at “Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføringen av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene. Flertallet imøteser oppfølging av disse vedtakene så snart som mulig.”

I Innst. 5 S (2024-2025) heter det at “Flertallet mener at regjeringen, ved implementering av direktiv 2021/2101 om offentlig land-for-land-rapportering, skal gå lengre enn direktivet ved at alle selskaper med virksomhet i Norge, skal rapportere fra alle land de har virksomhet i, slik at rapportene viser selskapers virksomhet og skattebetaling i hvert land.”

EU-direktivet har vesentlige svakheter, som gjør at det ikke møter Stortingets ambisjoner. Tax Justice Norge har utredet hvordan vi kan etterleve våre EØS-rettslige forpliktelser, og samtidig sikre et ambisiøst regelverk i tråd med Stortingets ønsker. Her vil vi trekke frem to relevante punkter:

1) Geografisk omfang: Stortinget ønsker rapportering fra alle land. EU-direktivet kun stiller krav om rapporter fra EU-land og ikke-samarbeidsvillige land på skatt (EUs grå- og svartelister). Likevel har Frankrike har gått lengre enn EU-direktivet ved å inkludere krav om rapportering fra EFTA-land, så det er presedens for å kreve rapportering fra ytterligere land. Hvis land utelates fra rapportering, er det umulig å garantere at bildet av selskapers økonomi og skattebidrag på tvers av land er fullstendig, og rapportene vil i mange tilfeller bli upålitelige. Direktivtes avgrensningen av land er i hovedsak motivert av utenrikspolitiske hensyn. Norge er ikke en del av EUs utenrikspolitiske samarbeid, og har dermed et større handlingsrom på geografisk omfang.

2) Utsettelsesmekanisme: Direktivet åpner for at selskaper kan utsette offentliggjøring av rapporter i opp til fem år av konkurransemessige hensyn. Belgia og Italia har utelatt muligheten for utsettelse av rapportering i sine implementeringer av EU-direktivet, så dette er det presedens for i EU. I den norske konteksten er det dessuten en rekke andre forhold som gjør utsettelsesmekanismen mindre relevant, ettersom åpenhet og behovet for oppdatert informasjon er tungtveiende hensyn i eksisterende rapporteringskrav for store selskaper. Årsregnskapet for et unotert selskap i Norge er vanligvis tilgjengelig i Brønnøysundregistrene allerede høsten året etter regnskapsårets slutt. For et børsnotert selskap gjelder offentliggjøringen senest fire måneder etter regnskapsårets slutt. Store (børsnoterte) selskaper, som vil bli pliktige til å offentliggjøre LLR, er mer konkurransemessig utsatte, men publiserer likevel årsregnskap før mindre (unoterte) selskaper gjør det.

Del 1, kapittel 3.2: Register over reelle rettighetshavere

Finansdepartementet følger opp vedtak nr. 522, 14. mars 2024 om fullføring av arbeidet med register over reelle rettighetshavere. De skriver:

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:11 S (2023–2024), jf. Innst. 211 S (2023–2024). Finansdepartementet sette i november 2024 ned ei arbeidsgruppe for å vurdere gjennomføringa av den nye antikvitvaskingspakka til EU, som vart vedtatt i juni 2024 og som inkluderer nye krav til mellom anna register over reelle rettshavarar. Arbeidsgruppa har frist til 31. desember 2025 med å levere si vurdering. Departementet tek sikte på at vedtaket vil verte følgt opp i samband med oppfølging av arbeidsgruppa si rapport.

Det er over ti år siden registeret ble vedtatt av Stortinget (vedtak 602 (2014-2015)). Stortinget har lenge vært tydelige på at et norsk register ikke kun er en oppfølging av EØS-rettslige forpliktelser, men også en oppfølging av flere stortingsvedtak og -merknader med hensyn og krav som går lengre enn rammene fra EU. Da det for eksempel oppsto rettslig tvil rundt hvem som kan ha tilgang til det norske registeret, etter en dom i EU-domstolen, uttalte et stortingsflertall (Innst. 365 L (2023–2024):

Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.

Regjeringen kanaliserer nå hele videreutviklingen av registeret gjennom en arbeidsgruppe som følger opp antihvitvaskingspakken til EU. Da er det igjen viktig å minne om Stortingets føringer. Dette gjelder både i spørsmål om hvem som skal ha tilgang, og hvordan tilgangen skal se ut.

Stortinget har flere ganger, sist den 17. juni 2024, påpekt at registeret skal være åpent for allmennheten. Videre har Stortinget lagt konkrete føringer på den tekniske løsningen, for å sikre at informasjonen er lett tilgjengelig. I en rådgivende uttalelse fra mai 2025, sier også EFTA-domstolen at tilgang til registre over reelle rettighetshavere må være tilgjengelig.

Dagens register har ikke et brukergrensesnitt, men heller mulighet for søk på person- eller selskapsnavn. Dermed er registeret lite nyttig for undersøkende virksomhet hos journalister og andre. De som får tilgang må utvikle egen programvare for å kunne benytte tilgangen. Dette bryter med Stortingets føringer.

For å sikre at de som skal ha tilgang faktisk får det, har Tax Justice Norge utviklet en egen programvare og veiledning for registeret, som er offentlig og gratis. Denne lanseres 27. oktober, og skal sikre at de som skal ha tilgang, faktisk får det. Vi håper dette er en midlertidig løsning, da det bør være regjeringens oppgave å gjøre informasjonen tilgjengelig.

Foto og video: Stortinget (2025)