Regjeringen må sikre reelt innsyn i hvem som eier Norge
Våre innspill til næringskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2027.
Daglig leder Andreas Fjeldskår som deltar i muntlig høring 22. oktober.
Tax Justice Norge foreslår tiltak for å sikre at eierskapsregistre blir bedre tilgjengelig.
FORSLAG TIL MERKNADER
Register over reelle rettighetshavere: Et samlet Storting la tydelige føringer på innsynsløsningen til registeret over reelle rettighetshavere i Innst. 365 L (2023–2024). Likevel er registeret fortsatt svært lite tilgjengelig over to år senere. En bør ikke måtte kunne utvikle egen programvare for å få tilgang til informasjon en har rett til innsyn i. Komiteen viser derfor til de konkrete føringene fra 2024, og vil særlig understreke at registeret over reelle rettighetshavere må få et brukergrensesnitt. Stortinget foreslår å bevilge 5 millioner kroner til Brønnøysundregistrene over kapittel 904 post 01 Driftsutgifter, for dette formålet.
Samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem (SAMOA): Stortinget ba om mer åpenhet i eierskap i 2014 (Innst 261 L (2013–2014)). Dagens aksjonærregister er åpent for allmennheten. Mer åpenhet betyr med andre ord at også det nye aksjonærregisteret (SAMOA), som skal ferdigstilles i 2031, må være åpenhet for allmennheten. Komiteen ber regjeringen sikre at en innsynsløsning for allmennheten inngår som en integrert del av utviklingen av SAMOA fra prosjektets oppstart i 2027, med en tilleggsbevilgning på 5 millioner kroner til Brønnøysundregistrene over kapittel 904 post 45.
BAKGRUNN
Register over reelle rettighetshavere: I Innst. 365 L (2023–2024) kap. 2.7 skrev en samlet Finanskomité følgende om registeret over reelle rettighetshavere:
Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes.
Registeret har ikke en enkel og funksjonell innsynsløsning i dag. I svar på spørsmål 134 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 16.5.2025 anslår Nærings- og fiskeridepartementet at det vil koste 14–18 millioner å bygge ut et brukergrensesnitt for registeret over reelle rettighetshavere.
Finansdepartementet anslår at 150 aktører har tilgang til registeret per i dag, inkludert offentlige myndigheter, presse, forskere og sivilsamfunn. Alle disse aktørene opplever imidlertid den samme begrensningen; mangelen på et brukergrensesnitt som gir enkel tilgang. Alternativkostnaden ved at hver aktør med tilgang må bygge sin egen innsynsløsning, overgår de 14–18 millionene NFD anslår det koster å bygge ut brukergrensesnitt. Videre er det grunn til å tro at estimatet er for høyt.
Tax Justice Norge har laget egen programvare og veiledning for tilgang til registeret. Vår løsning ble laget på tre uker med tre personer involvert på deltid. Det kostet med andre ord under 100 000 kroner i lønnskostnader å bygge ut løsningen. Brønnøysundregistrene vil forhåpentligvis lage noe av høyere kvalitet enn vår løsning. Men det viktigste er at det i det hele tatt finnes noe form for innsynsmekanisme. At Brønnøysundregistrene bygger et enkelt oppslagsverktøy med søkefelt er langt bedre enn at enhver må bygge ut sin egen programvare. Kostnaden for dette ligger et sted mellom TJNs kostnader og NFDs estimat.
Vi ber derfor komiteen om å foreslå at Brønnøysundregistrene får en bevilgning på 5 millioner kroner over kapittel 904, post 01 Driftsutgifter, for å bygge ut et brukergrensesnitt.
SAMOA: Stortinget vedtok mer åpenhet om aksjeeierskap i 2014 (Innst 261 L (2013–2014)): “Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.” Regjeringen legger opp til å utkvittere dette ved Samordnet aksjonærregister (SAMOA), som skal stå ferdig i 2031.
I budsjettproposisjonen under kap. 904 post 45 heter det:
«Samordnet aksjeeierregister skal også danne grunnlag for innsyn fra tredjepart, allmenheten generelt eller særskilte grupper, så som pressen. Slikt innsyn inngår ikke i dette forslaget og vurderes i en egen prosess, hvor anslått kostnad for løsningen er 19 mill. kroner.»
For det første må det ettertrykkelig påpekes at innsyn for tredjepart må bety innsyn for allmennheten. Dagens aksjonærregister er åpent for allmennheten. Hvis SAMOA skal levere på 2014-vedtaket om mer åpenhet i eierskap, bør komiteen be regjeringen tydeliggjøre at også dette være åpent for allmennheten.
Videre er det lite hensiktsmessig å skille ut innsyn for tredjepart i en egen prosess. Erfaringer fra registeret over reelle rettighetshavere viser at å utvikle en løsning for innsyn for tredjeparter i etterkant av registerutviklingen fører til betydelig økte kostnader som kunne vært unngått. Med denne erfaringen i mente, er det bekymringsverdig at regjeringen nok en gang legger opp til å skille ut utvikling av innsynsløsning fra selve registerutviklingen.
Vi mener derfor at innsyn for allmennheten må integreres i utviklingen fra start. Ettersom kostnadsrammen for å utvikle en slik løsning er på 19 millioner, og prosjektet skal utvikles over flere år, foreslår vi at en startsum på 5 millioner av disse bevilges til Brønnøysundregistrene over kapittel 904 post 45 øremerket utvikling av innsyn for allmennheten.