Regjeringen ser på den digitale økonomien – Bør innføre digitalskatt
Tax Justice Norges høringssvar til forslag til endringer i kringkastingsforskriften om investeringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester
Det følgende er Tax Justice Norges høringsinnspill. Se høringen her.
Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen.
Det er positivt at regjeringen foreslår tiltak som sikrer at internasjonale tilbydere av audiovisuelle tjenester bidrar til stabil og forutsigbar finansiering av norske audiovisuelle produksjoner.
Selskapene som treffes av forslaget som er på høring, er typisk selskaper med en digital forretningsmodell basert på inntekter fra annonser, data, abonnementer og andre digitale tjenester. Disse selskapene som del av den digitale økonomien har typisk vært vanskelig å skattlegge. Slike aktører kan plassere inntekter og overskudd der det passer dem, og dermed redusere skattbart overskudd i markedsstater. Skattebidraget deres til markedene der de har brukere og tjener penger, er derfor ofte lavt.
Internasjonalt har det blitt et økende fokus på alternative tiltak for å sikre at også selskaper med digitale forretningsmodeller bidrar til fellesskapet. Forslag som digitalskatter (DST) er et eksempel på dette som treffer bredere blant slike selskaper, ved å pålegge avgift eller beskatning basert på omsetning. OECDs foreslåtte “pilar 1” fra 2021 har vært et forsøk på å bedre koordinere beskatning av digitale forretningsmodeller mellom land, men har ikke lykkes med å få i havn en avtale som land har begynt å implementere per våren 2026.
Vi ser investeringsplikten i lys av denne utviklingen, selv om bredden av selskaper som vil treffes, og formålet med avgiften, er noe annet enn med en digitalskatt eller OECDs pilar 1. En utfordring for det foreslåtte tiltaket med investeringsplikt basert på omsetning, både i Norge og for lignende tiltak i for eksempel Danmark, har vært hvorvidt denne typen avgift kvalifiserer som nettopp en DST og er pliktig å settes på vent i påvente av OECDs pilar 1. Denne plikten om å vente med unilaterale tiltak for å sikre beskatning av den digitale økonomien falt bort i 2024, da det offisielle moratoriet mellom land i OECDs Inclusive Forum løp ut. Det er svært positivt at regjeringen signaliserer at de nå går videre med slike typer tiltak.
Når regjeringen nå åpner for unilaterale tiltak i fravær av OECDs pilar 1, av hensyn til at også selskap i den digitale økonomien skal bidra til finansiering i land der de har virksomhet, mener vi det er høyaktuelt å samtidig se på innføringen av en digitalskatt. Vi håper at motivasjonen bak denne loven også åpner for at den samme tilnærmingen kan vurderes for den digitale økonomien i sin helhet.
Med vennlig hilsen
Andreas Fjeldskår, daglig leder
Kaja Guttormsgaard, seniorrådgiver
Jonas Veland, seniorrådgiver
Foto: D-blokka i regjeringskvartalet, hvor Kultur- og likestillingsdepartementet er. Statsbygg / Knut Ramstad