Det følgende er Tax Justice Norges høringssvar på høringen om regjeringens forslag til begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet.
Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Tax Justice Norge arbeider for større finansiell åpenhet og et rettferdig skattesystem. Et viktig steg for å sikre rettferdig beskatning, er å tette smutthull i lovverk som åpner for misbruk og aggressiv skatteplanlegging. Slik hindrer vi at et fåtall aktører får en urettmessig mulighet til å redusere sin skattebetaling, som skaper et urettferdig konkurransegrunnlag, og utfordrer det norske skattegrunnlaget.
Dagens metode for fradrag for gjeld og gjeldsrenter har hatt store svakheter når det gjelder finansforetak med virksomhet i utlandet. “DNB-saken” i Høyesterett fra november 2024 viser hvordan dette har hindret begrensning av fradrag for gjeldsrenter, og gjort det mulig å oppnå fradrag for samme kostnad i flere land. Dette er negativt både for det norske skattegrunnlaget og for konkurranseforholdene mellom helnorske og flernasjonale finansforetak. Det er positivt at departementet addresserer disse svakhetene med denne høringen.
Vi er enige i det foreslåtte valget av ny metode for å begrense fradrag for gjeld og gjeldsrenter. Det foreslås en særskilt regel for finansforetak der begrensning av fradrag skal skje etter prinsipp om direkte tilordning.
Høyesterett la til grunn for sin avgjørelse at hensyn til symmetri var nedtonet da bruttoformuesmetoden ble valgt i 2000.
Departementets forslag vil etter vår mening styrke symmetrihensynet igjen, og skjerpe dette som et redskap mot aggressiv skatteplanlegging. Dette vil bidra til å beskytte det norske skattegrunnlaget mot skattemotivert innretning av virksomhet på tvers av land.
Direkte tilordning er dessuten en mer treffsikker innretning, som hindrer insentiver til skattemessige tilpasninger, samtidig som det motvirker ugunstige effekter for skattyter. Som departementet påpeker, er direkte tilordning en metode finansforetak allerede er godt kjent med i kobling med tilordning av forretningsfortjeneste etter skatteavtaler. Å innføre dette som metode for å beregne begrensning av fradrag på gjeld og gjeldsrenter, virker dermed som en fornuftig innretning som innebærer lite merarbeid for selskapene.
Saken for Høyesterett er også videre interessant med tanke på Norges skatteavtale med USA. I 2017 innførte USA enkelte endringer i skattereglene via Tax Cuts and Jobs Act, som etter vår forståelse tar landet et steg nærmere territorialprinsippet. Gitt denne utviklingen, kan det oppstå dobbel-beskatnings- eller dobbel ikke-beskatningssituasjoner under dagens skatteavtale med USA, som ikke var hensyntatt da avtalen ble inngått? Kan det være uheldig å fortsette å bruke unntaksmetoden i skatteavtalen med USA, i dette tilfellet?
Vennlig hilsen,
Tax Justice Norge, ved
Gregar Berg-Rolness, faglig rådgiver
Kaja Guttormsgaard, rådgiver
Jonas Veland, seniorrådgiver
Andreas Fjeldskår, daglig leder
Foto: Finansdepartementet. Bjoertvedt/Wikimedia Commons.
