Samlet opposisjon støtter åpenhetsregistre
Stortinget vedtok at regjeringen må kjappe seg
Registrene ble vedtatt av Stortinget i henholdsvis 2014 og 2015, men eksisterer fortsatt ikke.
Torsdagens vedtak ble gjort over et representantforslag fra Venstre, og fikk støtte fra alle representanter, med unntak av Ap, Sp og Pasientfokus. En nærmest samlet opposisjon sender dermed et tydelig signal om at regjeringen ikke jobber raskt nok. Flertallet vedtok følgende to punkter:
1. Stortinget ber regjeringen raskest mulig sluttføre arbeidet med et utvidet register over reelle rettighetshavere.
2. Stortinget ber regjeringen raskest mulig få på plass et oppdatert aksjonærregister i sanntid.
Tax Justice Norge har siden starten arbeidet for mer åpenhet i eierskap, og fulgt disse registrene hele veien. I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er det åpenbart at vi trenger mer åpenhet for at sanksjoner fungerer. Høstens skandaler, hvor det blant annet ble kjent at statsministerens mann kjøpte aksjer som egentlig ville gjort statsministeren innhabil, viser også verdien av åpenhet i aksjehandel.
Disse to registrene ville både sikret et effektivt sanksjonsregime og umuliggjort hemmelighold av aksjehandler som reiser spørsmål om innsidehandel og habilitet. Det er absurd at registrene samtidig utgjør de eldste stortingsvedtakene som ikke er fulgt opp.
Regjeringen somler
Mens en samlet opposisjon nå krever handling, er regjeringen opptatt av å balansere åpenhetshensynene opp mot hensynet til personvern, aktualisert av en EU-dom i 2022.
Tax Justice Norge har hele veien understreket at EU-dommen ikke er like relevant i Norge som regjeringen synes å mene. I et høringsinnspill fra januar om registeret over reelle rettighetshavere, skrev vi blant annet:
Allmennheten (“enhver”) burde ha tilgang til registeret, slik det står i lovteksten per i dag, og slik Stortinget har vektlagt i sine behandlinger i 2015 og 2019. Over halvparten av EU-land har åpne registre, over ett år etter EU-domstolens avgjørelse 22. november 2022. Blant de EU-medlemmene som helt eller delvis lukket sine registre i kjølvannet av dommen, er det store problemer i tilgangsmekanismene for de med legitim interesse.
Det er betydelige fordeler ved å ha et register som er åpent for allmennheten. Det har synergieffekter ved at registre er åpne og kan kobles sammen på tvers av Europa og verden, som gir mer og bedre data. Bedre data kommer også av at flere har tilgang og kan rapportere avvik. AML-arbeid hos finansforetak blir forenklet, og næringslivet får bedre informasjon for investeringsbeslutninger og risikovurderinger. Det er også en bred bevegelse med aktører som FN, IMF, FATF, Verdensbanken, nasjonale myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner som tar til orde for åpne registre.
EU-dommen er en viktig rettskilde, men Norge må gjøre sin egen vurdering av samfunnsnytte versus personvern. I det norske ordskiftet har det hele tiden vært klart at registeret over reelle rettighetshavere tjener et større formål enn kun antihvitvasking, i motsetning til EUs hvitvaskingsdirektiver. Det motvirker skatteunndragelse og øker skatteproveny, skaper åpenhet om offentlige innkjøp, motvirker korrupsjon og synliggjør interessekonflikter, skaper åpenhet om eierskap av eiendom, styrker etterlevelse av sanksjonsregimer og muliggjør målrettede sanksjoner, hjelper instanser som konkurransetilsynet med å vurdere konsentrasjon av eierskap i markeder, skaper et mer transparent næringsliv og muliggjør forskning.
Regjeringen kan ta hensyn til personvern og samtidig holde registeret åpent, ved å prioritere forskriftsarbeid med hjemmel i § 11 andre ledd. Her heter det at departementet i forskrift kan ”gi unntak fra innsyn i enkelttilfeller under ekstraordinære omstendigheter”.
Foto: Stortinget