Selskapsskattens fremtid

Test deg selv: Før du leser videre kan du ta vår skatte-quiz #3 i Kahoot!

Det er bred politisk enighet om at selskapsbeskatningen har store utfordringer. Mange store selskap, særlig i tech-industrien, har funnet tilsynelatende lovlige måter å unngå skatt på.

Bør selskapsskatten rett og slett fases ut og erstattes med andre skatter? I fjor pågikk det en opphetet debatt om et slikt forslag etter det ble lagt frem i NHOs kvartalsrapport. Forslag ble møtt med sterk kritikk fra forskere, organisasjoner og politikere fra høyre og venstresiden. Vi samlet noen av partene til et rundebord for å diskutere veien videre og selskapsskattens fremtid.

Kan selskapsskatten reddes?
Immaterielle verdier, som patentrettigheter, opphavsrett og design, utgjør en stadig større del av næringsvirksomheten. Dette gjør at det blir vanskeligere å avgjøre hvor verdiene egentlig skapes, og dermed hvor overskuddet skal skattes.

Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO, viste til det pågående internasjonale reformarbeidet som positivt, men at det vil ta lang tid. Et hinder er de sterke interessemotsetninger mellom USA, som huser de største digitale selskapene, og de andre landene der tjenestene blir solgt. Mens vi venter på internasjonale løsninger, vil det bli vanskeligere og vanskeligere å inndrive selskapsskatt. Forsøk fra enkeltland på å reparere regelverkene gjør at kompleksiteten totalt øker. Dette gjør det mer krevende for både skattemyndigheter og selskapene selv, sa Dørum.

Maria Walberg, samfunnsøkonom i LO, la frem fire ulike tilnærminger til utfordringene selskapsskatten står overfor. Én er en radikal omlegging av det internasjonale systemet for selskapsbeskatning, som enhetlig skattelegging. Mange mener imidlertid det er vanskelig å oppnå politisk oppslutning om dette. Les mer om hva enhetlig skattelegging er.

En annen er å innføre nye, enkeltstående skatter, som vil fungere parallelt med det eksisterende skattesystemet. De såkalte «google-skattene» er et eksempel på dette. Slike skatter har møtt kritikk fordi blant annet fordi det er uheldig at de utformes for kun én sektor, og at det er en skatt på selskapets omsetning, ikke overskuddet, og dermed bryter med dagens grunnleggende skatteprinsipper. Les om hvilke land som har innført «google-skatter».

En tredje tilnærming er å forsøke å tette hullene i det eksisterende regelverket. Dette er, på lik linje med «Google-skatter», noe enkeltland kan gjøre alene. Denne «lappingen» er mindre ambisiøst, men kanskje en mer politisk realistisk løsning, mener mange. Les mer om kildeskatt på renter og royalty her.

Et siste alternativ er, som nevnt innledningsvis, å gi opp hele selskapsskatten. Dette vil kreve en økning i andre skatter, for eksempel høyere skatt på eiendom og/eller forbruk. Dette vil gi store problemer med blant annet å drive fordelingspolitikk. Men dersom det selskapsskatten ikke endres eller reformeres snart, kan det være dette som ender opp som et politisk kompromiss.

Til slutt, her kan du høre NHH-professor Guttorm Schjelderup sitt forsvar for selskapsskatten.

Les mer fra #Skattforfremtiden
Rundebord 1 av 4: Overskuddsflytting i multinasjonale selskap
Rundebord 2 av 4: Uber trikser med skatten - Hvordan oppgradere skattesystemet?

Om denne nettsaken
Dette er en oppsummering fra rundebordsmøte 3 av 4 i #Skattforfremtiden for ungdomspolitikere. Gjennom dette prosjektet ønsker samarbeidspartnerne å skape mer debatt om ny skattepolitikk. Innledere var: Øystein Dørum (Sjefsøkonom i NHO), Maria Walberg (LO), Guttorm Schjelderup (Professor på NHH) og Jarle Møen (Professor på NHH).

Samarbeidspartnere: Tax Justice Network – Norge, LO og Mediebedriftenes Landsforening. Støttet av Unio. Delfinansiert av Norad.