Det har lenge sett mørkt ut for implementeringen av OECDs skatteavtale – såpass mørkt at OECDs generalsekretær i mai varslet at prosessen blir utsatt med ett år. En viktig grunn er at USA har slitt med å få vedtatt minimumsskatten – en av to deler av avtalen – i Senatet. Men i juli skiftet én mann mening. Plutselig ser det lysere ut.
OECD-avtalen
OECD-avtalen ble vedtatt i fjor høst, og er altså todelt: Pilar 1 innebærer nye regler for hvilke land som har beskatningsrett på multinasjonale selskaper. Land der selskapene har store salgsinntekter får mer rettigheter sammenlignet med land som står for selskapenes produksjon og ansatte. Pilar 2 setter en global minimumsskatt på 15 prosent for selskap. Du kan lese mer om OECD-avtalen og svakhetene ved den her.
Etter vedtaket gjenstår implementeringsfasen: OECDs medlemsland jobber nå med å få begge pilarene inn i egne skattesystem. Pilar 1 er teknisk, krever omfattende endringer i landenes skattelover, og implementeringen tar derfor lang tid. Forsinkelsene i implementeringen av pilar 2, minimumsskatten, har til sammenligning rent politiske årsaker, blant annet i USA.
‘USAs mektigste mann’
Demokratene vant en såkalt ‘trifecta’ i 2020, altså flertall i begge kamrene i kongressen samt seier i presidentvalget. I Senatet har hvert parti nå 50 senatorer, men demokratene får flertall fordi visepresidenten – demokratiske Kamala Harris – kan stemme ved uavgjorte avstemninger. For å få gjennom lovforslag med enkelt flertall i Senatet er Biden-administrasjonen avhengig av at alle demokratiske senatorer stemmer for, da dagens politiske splittelse i USA gjør republikansk støtte lite sannsynlig. Som demokratisk senator fra det stadig mer republikanske West Virginia må imidlertid Joe Manchin trå varsomt i samarbeidet med partiet sitt, for å ikke tape oppslutning og påfølgende gjenvalg. Hans unike forhandlingsposisjon i eget parti er årsaken til at flere omtaler ham som ‘USAs mektigste mann’. Ingen steder har dette stemt bedre enn i forhandlingene om Biden-administrasjonens gigantiske Build Back Better-pakke.
Pakken, som mange har omtalt som Bidens ‘New Deal’, er en stor infrastruktur-, helse- og klimapakke. I finansieringsdelen har OECDs minimumsskatt vært sentral. I forhandlinger med Manchin har pakken blitt betydelig mindre omfattende, før han i desember i fjor sa at han ikke kunne støtte pakken i det hele tatt. Flere har derfor omtalt pakken som ‘død’, helt til Manchin plutselig skiftet mening i juli. Det er ikke klart hvorfor han snudde, men det virker som pakkens reduserte størrelse og fokusendring – nå under navnet Inflation Reduction Act – er viktige grunner. Tross kompromissene er minimumsskatten fortsatt med. Manchins hovedkritikk har gjennomgående vært at pakken er for dyr, og vil øke USAs allerede enorme statsgjeld. Ettersom minimumsskatten er inntektsbringende vil den motvirke dette.
Manchin fikk imidlertid vannet ut skatten i forhandlingene, ettersom han fryktet den ville svekke amerikanske selskapers konkurransedyktighet. Resultatet er en minimumsskatt på 15% som ikke skattlegger utenlandske inntekter, og følgelig tillater overskuddsflytting til lavskatteland. Ettersom hensikten med minimumsskatten er å stanse overskuddsflytting, påpeker enkelte eksperter at skatten slik den ble implementert vanskelig kan kalles OECDs minimumsskatt.
Nå eller aldri
Etter at Manchin snudde, har demokratene flertall for pakken. Søndag 7. august ble den vedtatt i Senatet – dagen før kammeret gikk ut i sin tradisjonelle august-ferie. Det er videre ventet at Representantenes hus vil stemme over pakken på fredag, og at Biden vil signere den kort tid etterpå.
Til tross for at mange demokrater – spesielt i Representantenes hus, som vedtok den enorme Build Back Better-pakken i november i fjor – er skuffet over den betydelige nedskaleringen Inflation Reduction Act medførte, innser nok mange at dette er et nå-eller-aldri-øyeblikk: Det er i deres interesse å få den gjennom før mellomvalget i november, mens de fortsatt har flertall. Foreløpige meningsmålinger viser at demokratene trolig vil miste flertallet i Representantenes hus. Hvis demokratene ikke lenger kontrollerer begge kamrene, vil lovforslaget sannsynligvis igjen regnes som dødt, da det vil bli umulig å få flertall for pakken i et republikansk kontrollert hus. Følgelig er det lite trolig at det kommer noen bedre sjanser for å få gjennom minimumsskatten med det første, hvis den ikke blir vedtatt før november.
Oppdatering 23.08: Inflation Reduction act ble vedtatt i Representantenes hus og deretter skrevet under av Biden, slik at den formelt ble lov 16.08.
EU fortsatt sinke
Det ser altså plutselig lyst ut for minimumsskatten i USA. Dette står i kontrast til EU, hvor implementeringen står stille etter at Frankrike ikke lyktes med å oppnå enstemmighet før landets periode som leder av EU-rådet gikk ut i juni. Årsaken var motstand fra Polen og Ungarn. Polen brukte blant annet tregheten i USA som et argument for sin motstand, mens Ungarn mente det var uklokt å innføre nye skatter med tanke på den forventede resesjonen til høsten. Begge forklaringene bør imidlertid sees i lys av landenes vedvarende konflikt med EU, om blant annet økonomisk støtte, menneskerettigheter og uavhengige domstoler.
Nå som USA tilsynelatende får orden i egne lovgivende hus, kan arbeidet med implementering av minimumsskatten flyttes til det internasjonale nivået. Som premissleverandør for OECD har USA stor innflytelse på resten av medlemslandene, og kan eksempelvis legge press på Ungarn for å få fortgang på EU-prosessen.
Foto: Senator Joe Manchin og daværende visepresident Joe Biden i 2010. Wikimedia Commons / Det hvite hus
.jpg){kind=link}