Den avgåtte borgerlige regjeringen oppnevnte i 2021 et utvalg for å gjøre en «helhetlig vurdering av skattesystemet».
Vi har kritisert mandatet for å ikke omfatte tiltak som stanser den økende forskjellsutviklingen og reduserer formuesforskjellene. Vi er derfor glade for at den nye regjeringen i et tilleggsmandat ber utvalget vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling.
Fritaksmetoden
Regjeringen ber utvalget blant annet å utrede uheldige tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden. Disse gir en skattefordel til de rikeste som kan utsette skatt på utbytte og aksjegevinster de velger å holde i sine private selskaper.
Professor Jarle Møen fra Norges Handelshøyskole er oppnevnt som nytt medlem av utvalget, og kommenterer tilleggsmandatet slik:
«Aksjonærmodellen og fritaksmetoden er sentrale elementer i det norske skattesystemet. Det er viktig at virkningene av disse skattereglene er godt forstått både når det gjelder effektivitet og fordeling. I lys av de siste årenes skattedebatt var det naturlig med en presisering av mandatet på dette punktet.»
Et tillitsspørsmål
Mandatet har fortsatt mangler, og vi savner en prioritering av avverging av selskapers overskuddsflytting, skattlegging av den digitale økonomien og beskatning av skjulte formuer.
I dagens skattesystem kan et fåtall, med hjelp skatteadvokater og andre skatterådgivere, unnslippe beskatning. Hvis ikke dette endrer seg risikerer det norske skattesystemet å miste tillit i befolkningen.
Dette er punktene lagt til i mandatet:
- Utvalget bes vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle. Eventuelle virkninger på økonomien for øvrig, bl.a. verdiskaping og sysselsetting, bør vurderes. Utvalget bes vurdere hvordan en kan styrke bruken av skattesystemet til bedre geografisk fordeling.
- Utvalget bes utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger.
- Utvalget skal legge til grunn at forslagene samlet sett skal være om lag provenynøytrale. Dersom utvalgets utredning tyder på at videreføring av dagens skatteregler svekker skatteinntektene, bes utvalget legge frem forslag som bidrar til å opprettholde dagens skattenivå. Utvalget pålegges ikke å utrede en alternativ skattereform med samlede skattelettelser. Utvalget bes om å gi anbefalinger om hvilke skatter som kan økes eller hvordan skattegrunnlaget kan utvides dersom det samlede skattenivået skal økes.
- Utredningen til ekspertutvalget om klimavennlige investeringer skal inngå i kunnskapsgrunnlaget som Skatteutvalget bygger på i sine vurderinger av klimaskatter.
- Utvalget bes vurdere ulike virkemidler som kan sørge for at fellesskapet får en andel av gevinster som skriver seg fra statlige markedsinngrep, f.eks. konsesjoner, lisenser og statlige bidrag bl.a. til grønn omstilling.
Foto: Jarle Møen (NHH)