Skallselskap skal bort

En femtedel av alle utenlandske investeringer i Norge kommer fra kun to land: Luxembourg og Nederland – som begge flittig brukes av de som ønsker å minimere skatt og innsyn. Nå skal et nytt EU-direktiv gjøre det mindre attraktivt å investere via europeiske skatteparadis.

Rett før jul publiserte EU-kommisjonen et direktiv* som i praksis gjør skallselskap ubrukelige. Et skallselskap har verken virksomhet eller ansatte, og brukes ofte for å omgå skatt og skjule eierskap.

Norske myndigheter har ingen plikt til å innføre reglene, men det er gode grunner til å gjøre det allikevel. I dag taper Norge skatteinntekter ved at utenlandske investeringer i Norge gjøres via skallselskaper i EUs to skatteparadiser Nederland og Luxembourg. Direktivet vil hindre noe av dette misbruket.

Hvorfor gjøres utenlandske investeringer i Norge via Luxembourg?

Hvert år investerer innbyggere utenfor EU enorme summer i EU-land, og nesten alt kanaliseres via Luxembourg, Nederland eller Irland.

I 2017 hadde utlendinger investert nesten 4000 milliarder dollar i Luxembourg – nesten 1000 milliarder dollar mer det som er investert i Kina, og 67 ganger mer enn Luxembourg sitt nasjonalprodukt. Nederland hadde direkteinvesteringer på 5000 milliarder dollar – 1000 milliarder dollar mer enn det som er investert i USA! Nesten alle disse direkteinvesteringene går videre til andre Europeiske land, som for eksempel Norge.

Ifølge norsk lov må utenlandske aksjonærer i norske selskap vanligvis betale en «kildeskatt» på utbytte fra aksjene. Dersom det norske selskapet betaler 100 kroner i utbytte vil det pålegges 25% i skatt – den utenlandske aksjonæren sitter igjen med 75 kroner.

EU har vedtatt regler som pålegger medlemsland å ikke ilegge kildeskatt på utbytte, renter og royalties dersom betalingen skjer til et annet medlemsland. På grunn av denne såkalte fritaksmetoden, samt EUs konkurranseregler må Norge i praksis følge liknende regler, slik at det ikke ilegges kildeskatt dersom utbytte betales til et EU-land.

Ved å avskaffe kildeskatten i det indre markedet har EU skapt et enormt problem for seg selv.

Problemet kan illustreres ved å se på EUs indre marked for varer. Som kjent er det ingen toll dersom varer handles mellom EU-land. Det logiske for alle som ønsker å importere varer inn i EU vil være å importere varene sine via det EU-landet med lavest toll mot utlandet. Plutselig ville alle varer som importeres til EU gå via ett eneste land, fordi importøren vil unngå tollen som andre EU-land har mot tredjeland.

EU kan selvfølgelig ikke tillatte noe slikt, og alle EU-land er derfor pålagt å ha lik tollsats mot tredjeland.

Dessverre har ikke EU pålagt alle medlemsland å ha lik kildeskatt mot tredjeland. Derfor går nå alle investeringer inn i EU via de landene som ikke har kildeskatt mot tredjeland.

Løsningen er å pålegge alle medlemsland en lik kildeskattesats mot tredjeland, men dette har ikke EU klart å innføre.

Kampen mot skallselskapene

Derfor er det fritt frem for investorer utenfor EU å opprette skallselskaper i Luxembourg og Nederland.

Dette skal egentlig ikke være mulig, fordi Norge og EU-landene bare gir unntak fra kildeskatten dersom betalingen fra for eksempel Norge går til et selskap som er «reelt etablert» og som driver «reell økonomisk aktivitet» i EU. Men fordi kravene til når et selskap er «reelt etablert» i EU er svake, blir det gitt unntak fra kildeskatten selv om betalingen reelt sett går til noen utenfor EU via et skallselskap i Luxembourg.

EU-kommisjonen estimerer at det finnes mellom 29 000 og 75 000 skallselskaper i EU. Flesteparten er mest sannsynlig i Luxembourg, Nederland og Irland.

Det foreslåtte direktivet krever at selskap uten ansatte eller kontorlokaler, eller der mesteparten av inntektene strømmer gjennom selskapet uten at selskapet selv driver næringsvirksomhet, blir pliktige å rapportere til skattemyndighetene.

Dersom selskapet ikke har tilstrekkelig økonomisk substans vil selskapet regnes som et skallselskap, og miste alle sine skattefordeler. Skallselskapet skal behandles som om det ikke eksisterer. Alle EU-land vil utveksle informasjon om hvilke selskap som regnes som skallselskap. Dermed kan Norge for eksempel nekte å frita utbytte fra kildeskatt dersom utbyttet betales til et skallselskap.

Norge burde innføre direktivet i norsk lov, slik at Skatteetaten kan motta informasjon om skallselskapene som avdekkes. Deltagelse i direktivet vil nok også gi norske myndigheter rett til å kreve at skattemyndigheter i andre land gjennomfører kontroller for å sikre at selskap som blir brukt for å investere i Norge ikke er skallselskap.

* Tittelen på direktivet er “Unshell”. Forslaget har referanse 2021/0434 (CNS) og skal endre directive 2011/16/EU on Administrative Cooperation (DAC).