Skattekuttets ringvirkninger

Dette innlegget ble først publisert i Nationen 9. februar 2023.

I et debattinnlegg 31. januar skriver Skjalg Stokke Hougen i Civita at kritikken min av Bøs formuesskattekutt er snever, samt at mine argumenter “vitner om liten forståelse for hva små kommuner kan gjøre for å bli attraktive”. Hougen har imidlertid misforstått både kritikken min og selve inntektssystemet for kommunene.

Hougen skriver:

“Jonas Veland fra organisasjonen Tax Justice viser blant annet til at de kommunene som Bø har fått tilflyttere fra, har tapt penger som et resultat av Bøs skattegrep. Dette henger sammen med det kommunale utjevningssystemet, som fremstår som dysfunksjonelt. Systemet gjør kommuner avhengig av rammetilskudd fra rikere kommuner, fremfor å stimulere til økonomisk vekst i lokalsamfunnet.”

Første setning er riktig, men dette henger ikke sammen med inntektsutjevningen. Kommuner som opplever skatteflukt til Bø, mister inntekter fordi de formuende ikke lenger bor i kommunen, og dermed ikke betaler skatt til den. Det har ingenting med inntektsutjevningen å gjøre.

Når disse formuende flytter, betaler de imidlertid mindre kommunal skatt totalt sett, siden Bø har lavere skatt. Inntektsutjevningen er en pott som de rikeste kommunene betaler til, og de fattigste mottar fra. I 2019 var det 349 mottakere. Bøs skattekutt betyr mindre i denne potten, altså mindre inntekter for svært mange kommuner.

Senket mulighetsrom

“Veland hevder at ‘Skattekonkurransen senkar moglegheitsrommet for kommunane’. Skattegrepet til Bø har som mål å øke den økonomiske aktiviteten i kommunen, noe som vil bidra til økte skatteinntekter samlet sett. Alle inntekter kommer ikke fra formuesskatten.”

Vi må skille mellom effektene av Bøs skattekutt for Bø selv, og effektene for andre kommuner. Det Hougen skriver over stemmer delvis, men kun for Bø isolert sett. Det er riktig at ikke alle inntekter kommer fra formuesskatten, men det er kun formues-, inntekts- og naturressursskatt som utjevnes mellom kommuner. Ellers er det mange skatteinntekter ved økt økonomisk aktivitet som ikke en gang går til Bø, men heller til staten, eksempelvis arbeidsgiveravgift og moms.

Bøs skattekutt senker mulighetsrommet, ikke for Bø, men for alle kommuner som derfor taper inntekter. For å kompensere må de enten øke skattetrykket for egne innbyggere, eller kutte i offentlige tilbud.

Skattekonkurranse

Det er viktig å understreke at denne diskusjonen handler om mer enn effektene av Bøs skattekutt. Vi er bekymret for effektene av at andre kommuner følger i Bøs fotspor. Resultatet kan bli et kappløp mot bunnen, hvor kommuner som frykter skatteflukt kan ende opp med å selv redusere skatter, for å sikre at innbyggere blir boende. Uthulingen av det kommunale skattegrunnlaget forsterkes av at potten for inntektsutjevning samtidig skrumper inn.

Denne dominoeffekten er ikke kun en teoretisk mulighet. Sande vedtok skattekutt i fjor, og Strand, Tvedestrand og Hvaler har meldt interesse. Faren for skattekonkurranse er grunnen til at et ekspertutvalg har foreslått å frata kommuners mulighet til å redusere formuesskatt.

Jeg er enig med Hougen i at kommuner som opplever fraflytting er i en vanskelig situasjon. Som vi sa i Dagsnytt 18 fredag 27. januar, skal Bø ha honnør for å forsøke å finne måter å snu trenden med fraflytting på. Men vi må kunne si fra når én kommunes tiltak kan ha negative konsekvenser for mange andre. Fraflytting er et problem som omfatter mange flere kommuner enn Bø. Bøs skattekutt gjør imidlertid andre kommuner dårligere stilt til å håndtere de samme utfordringene Bø forsøker å løse.

Foto: Politisk leder Peter Ringstad i Dagsnytt 18-studio, i debatt med Sture Pedersen, ordfører i Bø, om kommunenes skattekutt. Skjermdump fra Dagsnytt 18 27. januar. Gjengitt med tillatelse fra NRK.