Skattemyndigheter styrkes i EU og USA

Skattemyndighetene i USA har over tid opplevd budsjettkutt og reduserte midler, til tross for at kontroll av skattesubjektene - og da særlig store selskaper - blir stadig mer komplekst.

I mange land har skattemyndighetene prioritert veiledning av selskaper for å hjelpe dem med etterlevelse, heller enn å gjøre kontroll og bokettersyn. Samtidig som dette gjør etterlevelse for små og mellomstore selskaper enklere, blir prioriteringen kritisert for at større selskaper kan utnytte mulighetene til aggressiv skatteplanlegging.

I Norge har Stortinget stilt kritiske spørsmål om hvor ofte Skatteetaten gjennomfører bokettersyn på store selskaper, noe Skatteetaten og Finansdepartementet har hevdet de ikke har mulighet til å svare på.

Nå varsler både EU og USA et taktskifte og vil gi skattemyndighetene mer tenner i arbeidet med å sikre inntekter fra selskaper og personer med stor formue.

EU

Å sikre skatterettferdighet kan kokes ned til to ingredienser: gode regler, og håndheving av de reglene. For tiden jobber EU med begge. 18. mai var et veiskille for bedre skatteregler i unionen, da Europakommisjonen presenterte sin plan for et nytt, felles rammeverk for skattlegging av selskaper.

Dagen etter vedtok det Europeiske Parlament å bevilge mer ressurser til håndheving av EUs skatteregler, med fokus på økt samarbeid mellom nasjonale skattemyndigheter.

Dette samarbeidsprogrammet, Fiscalis, har eksistert siden 1993. Den nye utgaven vil øke investeringer i felles IT-systemer, opplæring og grensekryssende samarbeid mellom skatteetterforskere.

269 millioner euro er øremerket bolstring av Fiscalis de neste syv årene. Fra 2015 til 2020 fikk Fiscalis drøye 220 millioner euro, men i 2015 alene sørget programmet for at EU-landenes skattemyndigheter hentet inn 591 millioner euro mer i skatt. Investeringen i skattesamarbeid har altså vist seg å være svært lønnsom for EU-landene.

USA

I USA er det krav om at børsnoterte selskap offentliggjør såkalte ‘uncertain tax benefits’, det vil si skattelettelser som tilsynelatende er utilsiktede. I 2020 meldte 14 av USAs største selskaper, deriblant Apple, fra om at de hadde 1,3 milliarder dollar i slike urettmessige skattegevinster. Selskapene fikk imidlertid beholde alt sammen, fordi skattemyndighetene (IRS) ikke rakk å konkludere før foreldelsesfristen.

Denne prosessen gjentar seg hvert år, og viser at de stadige kuttene i IRS sitt budsjett gir dem mindre mulighet til å håndheve skattereglene.

Dette kan være i ferd med å snu. Biden-administrasjonen vil øke IRS sitt budsjett med 80 milliarder dollar. Dette estimerer det amerikanske finansdepartementet vil føre til 700 milliarder dollar i økte skatteinntekter de neste ti årene, og det dobbelte i tiåret etter. Tiltaket er en del av en større plan for å slå ned på skatteunndragelse. Andre tiltak er blant annet å stille strengere informasjonskrav om transaksjoner for banker, betalingstjenester og kryptovaluta-forvaltere.

Norge

En parallell debatt pågår i Norge over Økokrims evne til å håndtere den stadig større mengden informasjon fra rapporteringspliktige foretak under hvitvaskingsregelverket, som banker og meglere. I Økokrim jobber 19 ansatte i Enheten for finansiell etterretning (FIU), som får over 10 000 meldinger om mistenkelige transaksjoner hvert år. I fjor ble 30 slike transaksjoner stanset, en tredobling sammenlignet med 2019, og femdobling sammenlignet med 2018.

Å stanse transaksjoner er imidlertid en mye enklere jobb enn å inndra pengene, da sistnevnte krever at det startes en etterforskning. Selv i de få tilfellene en transaksjon faktisk stanses, er det altså ikke alltid dette fører til inndragning.

Økokrims sjef Pål Lønseth identifiserer tre svakheter: lite deling av ressurser internt og eksternt, for få ressurser og få inntekter fra stansing av transaksjoner. En internrapport i etaten som Dagens Næringsliv har fått tilgang til, lister ytterligere svakheter hos FIU: få saker anmeldes, manglende metodisk tilnærming i analyse og behandling av saker og lav kvalitet på etterretningsrapporter.

Stortingsrepresentanter fra AP, SP og SV er klare på at Regjeringen må gi mer ressurser til Økokrim, men anerkjenner samtidig at de også har et ansvar her; Stortinget kan gi direkte ressurser til Økokrim, uten å gå gjennom Regjeringen. Justisminister Monica Mæland påpeker at Økokrim har fått en femtedel flere ansatte og to tredjedeler større budsjett under nåværende Regjering.

Så gjenstår det å se om Norge etter valget til høsten vil følge trendene fra USA og EU, og se på økte ressurser hos skattemyndigheter og økokrim som en god investering.

Foto: The White House, Public domain, via Wikimedia Commons