Skatteparadiskrav for koronastøtte: Hva skjedde?
I begynnelsen av pandemien nektet flere europeiske land å gi koronastøtte til bedrifter som hadde bindinger til skatteparadis. Vi har undersøkt resultatet av kravene.
Danmark og Polen var de første landene som vedtok at deres koronakrisepenger ikke skulle gå til bedrifter som er eid fra skatteparadis.
Den 22. april 2020 uttalte den skattepolitiske talspersonen til det danske sosialdemokratiske partiet følgende:
- Det er en klar betingelse at virksomheter ikke må benytte skatteparadis dersom de skal motta penger fra den statlige krisepakken under koronakrisen.*
Vedtakene fikk oppmerksomhet i flere vestlige medier som Reuters og Forbes. Kort tid etter gjorde Frankrike, Belgia, Wales, Skottland, Østerrike og Italia liknende vedtak. Den 14. juli 2020 anbefalte til og med EU-kommisjonen at alle medlemsland burde innføre skatteparadis-betingelser for utbetaling av koronastøtte.
TJN - Norge omtalte vedtakene som symbolsk viktige, men advarte mot å tro at reglene ville få reell betydning. Nå har vi undersøkt hva som ble resultatet av kravene som ble stilt av flere europeiske land.
Danmark: Ingen selskap rammet
Dansk TV2 rapporterte i mai 2020 at 261 millioner DKK var utbetalt til virksomheter som er helt- eller delvis eid fra skatteparadis. Reglene som skulle hindre slike utbetalinger ser ikke ut til å ha noe effekt. Hvordan kunne det skje?
Hovedgrunnen er at danske myndigheter var redd for at skatteparadis-kravene ville være i strid med EUs regelverk om ikke-diskriminering. Derfor var kravene som ble innført for svake.
For det første var det bare en håndfull land som ble regnet som skatteparadis etter de danske reglene. Kjente europeiske skatteparadis som Luxembourg og Irland var ikke på listen, fordi danskene baserte seg på EUs «svarteliste» over skatteparadiser. Listen inneholdt bare 12 jurisdiksjoner, der de eneste betydningsfulle skatteparadisene som nevnes er Caymanøyene og Panama.
For det andre var det bare virksomheter som er hjemmehørende i et skatteparadis eller direkte eid fra et skatteparadis som blir rammet av reglene. Derfor mottok for eksempel Gate Gourmet Danmark 42 millioner kroner, selv om den reelle eieren i siste ledd er etablert på Caymanøyene. I eierstrukturen til Gate Gourmet finner vi også selskaper i Luxembourg, Sveits og Singapore – alle kjente skatteparadiser.
Uenighet mellom EU-kommisjonen og Danmark
Danske myndigheter var redde for å sette krav som rammet indirekte eierskap fra skatteparadiser, fordi de mente at slike regler ville være brudd på EUs regler om ikke-diskriminering.
Dersom det for eksempel lå et EU-selskap i eierkjeden – og denne virksomheten ikke fikk støtte – mente danskene at dette kunne innebære diskriminering mellom hel-danske og europeisk eide virksomheter som opererte i Danmark.
Danskenes strenge tolkning av EU-reglene ble utfordret da EU-kommisjonen selv anbefalte å avskjære koronastøtte til virksomheter som var indirekte eid fra skatteparadiser. Plutselig ble spørsmålet om EU-kommisjonens egne anbefalinger brøt med EUs regler for ikke-diskriminering.
Forvirringen rundt hva EU-retten krever ble etterfulgt av en brevveksling mellom EU-kommisjonen og danske myndigheter som pågikk i over ett år. I det siste brevet fastholder kommisjonen sin posisjon om at krav knyttet til indirekte eierskap ikke er brudd på EU-retten. Danmark har enda ikke innført krav knyttet til indirekte eierskap.
Like svake regler i andre europeiske land
TJN - Norge har også undersøkt regelverket som ble innført i Skottland, Wales, Italia, Polen og Østerrike. Alle landene innførte for svake krav, i likhet med Danmark. Vi er ikke kjent med at det er gjort undersøkelser av effekten av kravene, men vi mistenker at reglene dessverre ikke har hatt noe særlig virkning.
TJN - Norge og våre søsterorganisasjoner i Europa anbefalte at mottakere av koronastøtte burde publisere land-for-land rapporter om hvor mye skatt selskapskonsernet til hvert av landene de bedriver virksomhet i. På denne måten kunne de enorme overføringene av skattebetalernes penger bli brukt til å skape mer finansiell åpenhet hos mottakerne av støtten. Dette kravet ble dessverre ikke innført av noen europeiske land.
Hva betyr dette for reglene om offentlige innkjøp?
Det har vært mye uenighet i EU-land knyttet til hvilke åpenhets- og skatteparadiskrav som kan settes ved offentlige innkjøp. Kan kommuner og staten kreve at mottakere av offentlige anbud publiserer land-for-land rapporter og ikke har binderinger til skatteparadis, eller vil EUs konkurranseregler hindre at slike krav kan stilles?
Nå har danske myndigheter nettopp offentliggjort nye regler for offentlige innkjøp der det også settes skatteparadiskrav. Danskene er i kontakt med EU for å få en avklaring rundt hvilke krav som kan stilles ved offentlig innkjøp. Dermed kan det hende at EU snart kommer med nyheter på denne fronten.
* - Det er en klar betingelse, at virksomheder ikke må benytte skattely, hvis de skal have del i de statslige hjælpepakker under coronakrisen. Denne regering har - om nogen - sat sig i spidsen for at komme efter dem, som skatteplanlægger, sagde Troels Ravn til Politikken (gjengitt i danske TV2)
Foto: Gate Gourmet Danmark mottok koronastøtte tross eierskap på Caymanøyene. Guido1971 via Wikimedia Commons