Skattesvinn gir lavere lønn og mindre til velferd

Dette innlegget ble først publisert i DN, 26. juni.

Unio har nylig gitt ut et notat om skattetriksing, hemmelighold og den norske modellen. Dette er en del av Unios notatserie, en serie som gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål for fagbevegelsen. Les notatet her.

–

Det har vært mye oppmerksomhet om store selskaper som flytter overskudd til lavskattland for å spare skatt i Norge. Dette er et politikkområde som Tax Justice Norge har jobbet med i flere år.

Mindre oppmerksomhet har det vært om overskuddsflyttingens virkninger for lønnsdannelsen og hvordan de store selskapenes skattetriksing og hemmelighold svekker arbeidstagernes forhandlingsposisjon og lønnsmuligheter.

Hvordan flytter norske multinasjonale selskaper overskudd fra aktivitet i Norge til skatteparadis?

Et selskap kan selge varer, tjenester, patenter, lisensavgifter eller gi dyre lån til et selskap i samme konsern. Prisen på slik handel kan settes slik at kostnadene blir veldig høye i det kjøpende selskapet, som befinner seg i Norge. Dette reduserer det norske overskuddet, og betalingene går til et selskap i et land med vesentlig lavere skatt enn i Norge.

Og selskaper kan formelt plassere eierskap til verdifulle immaterielle rettigheter – eksempelvis retten til å bruke et varemerke/forretningsnavn – i et skatteparadis selv om utviklingen og bruken av rettighetene skjer i høyskatteland.

Hvor mange titalls milliarder som flyttes ut, er vanskelig å si. Skatteforsk-senteret på NMBU beregner konservativt i sin forskning at Norge tapte mellom tre og 12 prosent av selskapsskatteinntekter årlig fra 2015 til 2021. Mesteparten av disse skatteinntektene «flyttet» multinasjonale selskaper fra Norge ved å bruke de velkjente europeiske skatteparadisene Irland, Sveits, Nederland, Luxembourg og Belgia.I 2020 var tapet høyest, med 12 prosent, men i 2021 var tapet «bare» på 3,1 prosent, som tilsvarte omkring to milliarder dollar (cirka 22,5 milliarder kroner). Noe som for eksempel kunne dekket kostnadene til 165.000 elever i grunnskolen det året. Det at noen ikke betaler i skatt må enten betales av andre eller gi redusert velferd.

Overskuddsflyttingen påvirker lønnsdannelsen og arbeidstagernes forhandlingsposisjon. I Norge er lønnsdannelsen nært knyttet til den såkalte frontfagsmodellen der konkurranseutsatt industri forhandler først og alle andre store forhandlingsområder følger den «normen» som frontfaget setter. Lønnsveksten i frontfaget avhenger blant annet hvor stort overskuddet som skal fordeles mellom kapitaleierne og lønnstagerne er.

Hvis overskuddsflytting i norsk industri gjør at driftsresultatene er lavere enn de reelt sett er, blir det mindre å forhandle om.

Et enkelt regnestykke viser hvordan skattetilpasning kan påvirke lønnsforhandlingene. La oss anta at frontfaget består av bare ett selskap, og at dette selskapet har én milliard kroner i salgsinntekter. Av dette går 350 millioner til å kjøpe inn varer og tjenester («produktinnsats»), 500 millioner til lønn, og selskapet sitter igjen med 150 millioner i overskudd. Dette gir en såkalt lønnskostnadsandel på 77 prosent.

Lønn utgjør altså 77 prosent av det som er igjen etter at produktinnsatsen er trukket fra salgsinntektene.

Lønnskostnadsandelen er et sentralt begrep i frontfagsmodellen. Det historiske gjennomsnittet på denne andelen, som partene i industrien «styrer mot», er 80 prosent. Siden lønnskostnadsandelen i eksempelet ligger under det historiske snittet, har arbeidstagerne gode kort på hånden i lønnsforhandlingene.

Men hva skjer hvis selskapet av skattegrunner flytter litt av overskuddet sitt ut av landet?

Anta at 2,5 prosent av salgsinntektene, 25 millioner kroner, betales til et selskap i samme konsern som er registrert i et skatteparadis, for bruk av «lisensrettigheter». Da øker lønnskostnadsandelen plutselig med tre prosentpoeng, og den blir lik det historiske gjennomsnittet i frontfaget.

Selskapet ser nå ut til å bruke en større andel på lønn enn det faktisk gjør, og arbeidstagernes forhandlingsgrunnlag er klart svekket.

Eksempelet viser at relativt små skattetilpasninger påvirker lønnskostnadsandelen og undergraver arbeidstagernes forhandlingsposisjon.

Skattetriksingen utfordrer skattesystemet og øker ulikhetene. Finansielt hemmelighold øker arbeidsgivers makt og svekker myndighetenes informasjonstilgang. Alle gode krefter bør ha en interesse i å komme skattetriksingen til livs. Det holder ikke at norske selskaper viser til at alle andre land gjør det samme og at det er nødvendig for å opprettholde konkurranseevnen.

Myndighetene må ta tøffere tak her hjemme og jobbe hardere for bedre internasjonalt regelverk. Vi må derimot ikke vente på at internasjonale regler blir bedre. Mye kan gjøre nasjonalt. Land-for-land-rapporteringen må styrkes og gjøres offentlig tilgjengelig.

Norge må arbeide i FN og OECD for å sikre enhetlig skattlegging av store selskaper, slik at skatt svarer der den økonomiske verdien skapes. Og ikke minst, Skatteetatens mulighet til kontroll og revisjon må styrkes.

Disse tiltakene må på plass for å sikre at skatteunngåelse ikke undergraver lønnsdannelsen og velferden i Norge.

Foto: Fra høyfjellet i skatteparadiset Sveits. H. Emre / Pexels.