Av Lindsay Kupferstein og Peter Ringstad
I 2015 kunne du i TaxCast-episoden «McDonald’s og einskapleg skattelegging» stifte et nærmere bekjentskap med skattestrategien til McDonald’s. Bakgrunnen for den episoden var rapporten «Unhappy Meal», utarbeidet av amerikanske og europeiske fagforeninger. Konklusjonen den gangen var at McDonald’s hadde unngått over €1 milliard i skatt til europeiske myndigheter i perioden 2009-2013.
Deres skattestrategi handlet om å kanalisere betalinger og utgifter til et lite datterselskap i Luxembourg – med kun 13 ansatte tjente dette selskapet over 30 milliarder kroner i perioden 2009-2013, men betalte bare €16 millioner i skatt.
Etter trykk fra fagforeninger, sivilsamfunn og media, åpnet EUs kommisjonær for konkurranse, Margrethe Vestager, sak mot Luxembourg i 2016. EU mente at Luxembourgs skatteavtale med McDonalds, som ble gjort offentlige kjent gjennom LuxLeaks-avsløringene i 2014, måtte regnes som ulovlig statsstøtte. Saken er fortsatt under etterforskning av EU.
Nå har en ny rapport – «Unhappier Meal», avdekket at McDonalds har gjennomført betydelige endringer i sin skattestrategi etter at deres skatteplanlegging i Luxembourg ble avslørt. Man kunne kanskje forventet at McDonald’s ville prøve å vise mer samfunnsansvar og gjennomføre positive endringer i sin tilnærming til skatt.
Rapporten som nettopp har blitt publisert av European Public Service Union, sammen med to andre internasjonale fagforeningsorganisasjoner, viser at det stikk motsatte har skjedd. «Unhappier meal» viser at selskapet fortsetter å ta alle muligheter i bruk for å utnytte internasjonale og europeiske regelverk til å unngå skatt.
De spiller nærmest en katt-og-mus lek med myndigheter, og hopper fra land til land. Ettersom reglene i EU de siste årene har blitt strengere, har de dannet nye holdingselskaper i land som er utenfor EU. McDonald’s har flyttet sine datterselskaper fra Luxembourg til Delaware i USA og til Storbritannia i kjølvannet av Brexit-avgjørelsen. I tillegg er selskapsstrukturen blitt mer og mer komplisert slik at det er en nærmest umulig oppgave å få en totaloversikt over McDonald’s virksomhet. Denne strukturen inkluderer datterselskaper og partnerselskaper med funksjoner i notoriske skatteparadiser som Cayman Islands, Bermuda, Hong Kong, Singapore, British Virgin Islands og Guernsey.
McDonald's er et godt eksempel på hvorfor det er på høy tid å innføre global land-for-land-rapportering for flernasjonale selskaper.
Rapporten kan lastes ned her:
https://www.epsu.org/article/mcdonald-s-new-menu-less-transparency-more-tax-havens