Innlegget er en forkortet versjon av TJN Norges høringsuttalelse. Hele uttalelsen kan du lese her.

Overskuddsflytting hos selskaper har blitt satt på den internasjonale agendaen de senere årene. En av de vanligste måtene å reduserer skatteregningen på i høyskatteland er, ifølge OECD, å gjeldsbelaste den delen av virksomheten som foregår i høyskatteland.

Slik kan dette foregå: Et flernasjonalt selskap som starter opp i Norge, finansierer dette gjennom å ta opp lån, heller enn å investere egenkapital. Da vil den norske virksomheten ha høye renteutgifter, som reduserer eller eliminerer det skattbare overskuddet. Lånet kan være tatt opp hos et annet selskap innad i konsernet, eller hos en ekstern aktør, som en norsk bank.

Les om IKEAS skattetriksing med renter og lån i Norge og i EU

For å hindre at selskaper kan spekulere i dette, altså gjeldsbelaste sine selskaper så mye at de tilsynelatende ikke har noen inntekter å skatte av, innførte Regjeringen i 2014 en begrensning i hvor mye renter man kunne trekke fra. Begrensningen gjaldt imidlertid kun hvis lånet var tatt opp hos et selskap innad i samme konsern (interne rentekostnader), men ikke hvis lånet var tatt opp fra en ekstern aktør.

Dette utelot et hull i regelverket. Selskaper kunne samle konsernets eksterne gjeld i høyskatteland, hvor de kunne skrive av renteutgifter på skatten, samtidig som de har lav eller ingen gjeld i lavskatteland.

Når Finansdepartementet nå har foreslått å stramme inn reglene for også å gjelde eksterne rentekostnader, er dette et svært etterlengtet for å hindre denne typen misbruk av ekstern gjeld til overskuddsflytting.

Det er imidlertid en stor svakhet at det er foreslått et unntak fra den nye regelen. Hvis eiendelene i datterselskapet er lånefinansiert i mindre, eller tilnærmet samme grad, som eiendelene i konsernet globalt, kan datterselskapet kreve fullt fradrag for rentekostnadene. Med begrunnelsen i en antakelse om at det da ikke foreligger overskuddsflytting dersom gjeldsgraden ikke er høyere i Norge enn i konsernet globalt.

Dette avviker fra OECD sine anbefalinger i sine BEPS-tiltak (fra Base Erosion and Profit Shifting-prosjektet). OECD anbefaler en sjablongmessig rentebegrensningsregel. Selv om man ikke har høyere gjeldsgrad i Norge enn i konsernet globalt vil det etter OECDs forslag ligge en begrensning i hvor mye fradrag selskapet kan trekke fra renteutgifter. I tillegger foreslår OECD en «sikkerhetsventil» for konserner som er finansiert med høy grad av ekstern gjeld, uten at dette er av skattemessige hensyn, en såkalt inntektsbasert «global gruppeterskelregel». Denne tillater at et selskap får fradrag på renter inntil nivået for konsernets globale forholdstall mellom resultat (EBITDA) og renter.

Vi er uenige i at Finansdepartementet i sitt forslag har kommet opp med en bedre modell enn den som foreslås av OECD.

Les hele høringsuttalelsen fra TJN Norge her.

Foto: Wikimedia commons - CCAS-SA 3.0 Unported