Skjulte eiere i statseide selskap

Dette er en kortversjon av Tax Justice Network – Norges innspill til ny Eierskapsmelding, innsendt 4. april 2022 til Nærings- og fiskeridepartementet. Les hele innspillet i vedlagte dokument.

Russlands invasjon av Ukraina har ført til sanksjoner mot russiske oligarker. Norge er særlig sårbar for sanksjonsomgåelse på grunn av sen implementering av EUs sanksjoner i Norge, at vi har en attraktiv valuta og stabilt finansvesen, og at registeret over reelle rettighetshavere ikke er innført. Ved å kanalisere penger gjennom norske banker og selskap kan midlene gis et skinn av legitimitet.

Selskapers bruk av skatteparadis har vært økende over mange år. I vår gjennomgang av norsk landbasert vindkraftindustri, fant vi at høy risiko for overskuddsflytting for utenlandske eiere. Vi fant at 42% av vindkraftproduksjonen kan knyttes til skatteparadis, og eierne kan være umulige å identifisere. Credit Suisse, kjent gjennom blant annet SuisseSecrets-lekkasjenforvalter for eksempel eierskap i Fosen Vindkraft på vegne av skjulte eiere.

For selskapene selv utgjør det en økende risiko å være involvert med uoversiktlige og skjulte eierforhold. I takt med økende åpenhet og forventning om dette, vil selskap/eiere som ikke har en offensiv tilnærming til åpenhet møte økt risiko for negativt omdømme.

Statens forventninger på bærekraft og ansvarlig virksomhet

Det er naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende arbeid på skatte- og åpenhetsforventninger, som den norske stat, som investor gjennom NBIM, har utviklet: Forventningsdokumentet på skatt og åpenhet. Her stilles det forventninger om offentlighet om selskapenes skattebetalinger og andre økonomiske nøkkeltall, såkalt land-for-land-rapportering. Det er videre forventninger om at selskaper må begrunne skatteparadisbruk.

Dokumentet har imidlertid en blindsone til skjult eierskap som ikke blir adressert. Norske statseide selskap bør forvente at medaksjonærer er åpne om hvem som er de reelle eierne bak. Slik informasjon må gjøres offentlig tilgjengelig.

Offentlig tilgjengelig informasjon om eierskap/kontroll vil bli bedre når det offentlige registeret over reelle eiere kommer på plass, og når aksjonærregisteret blir tilgjengeliggjort. Det er imidlertid høyst usikkert når dette vil skje. Stortingsvedtakene som anmodet om disse løsningene ligger helt tilbake i 2014 og 2015. Registrene vil også bli implementert med store hull fra start: eiere med mindre enn 25% eierskap vil ikke vises, og det er uklart om det blir mer åpenhet rundt bruk av forvalter-eierskap.

Uavhengig av registrene, har selskap et selvstendig ansvar for å vite hvem som eier dem, noe som kommer tydelig frem ved oligarksanksjoner i forbindelse med Russlands krigføring i Ukraina. Statsbygg uttalte nylig at de ikke har undersøkelsesplikt så lenge de kjøper av et datterselskap, og ikke direkte av oligarken. Det skulle være unødvendig å påpeke at en slik tilnærmingen kan få alvorlig konsekvenser for effekten av sanksjonene.

Statens forventninger på skatt og åpenhet bør spesifiseres. Det må gjøres tydelig hva selskapene forventes å rapportere på, og hvilke reaksjoner selskapene kan møte om de lar være.

Statens eierutøvelse

For at eierskapsutøvelsen skal gi effekt på skatt og åpenhet anbefaler vi at det redegjøres i meldingen for hvordan staten skal agere for å følge opp de fremstilte forventningene. Våre innspill:

• Spesifiser verktøyene staten som eier har til rådighet for sin eierutøvelse, som dialog, fremme forslag på generalforsmalinger, nedsalg og utskifting av styremedlemmer.
  
• Beskrive når verktøyene kan tas i bruk. Dette bør inneholde innslagspunkt, hyppighet, hva som er statens «benchline» for tilfredsstillende oppfyllelse av forventningene
  
• Peke ut bransjer med særlige utfordringer på skatt og åpenhet og bruke dette som retningsgivende for prioriteringen av statens eierskapsutøvelse. Dette kan være banker og finansinstitusjoner, «grønne» industrier med høy investeringstakt som vindkraft, datasenter og batterifabrikker.
  
• Peke ut land og jurisdiksjoner staten som eier anser som særlige risikoland på skatt og åpenhet. Dette vil gjøre det lettere å fokusere der skoen trykker mest, og gi større klarhet ovenfor selskapene om hvilke land som bør angis som forhøyet risiko i deres egne styringssystemer. Vi anbefaler at Financial Secrecy Indexog Corprate Tax Haven Index tas i bruk da dette er de eneste indeksene som måler nær alle verdens land av betydning på en skala i henhold til i hvor stor grad deres lovverk tilrettelegger for skjulte pengestrømmer og aggressiv skatteplanlegging.

Oppsummering

Næringslivet og dets eiere har et særlig ansvar for å ikke, bevisst eller ubevisst, bidra til skjult eierskap og aggressiv skatteplanlegging. Når lovverket er dømt til å henge etter den raske utviklingen av kreative hemmeligholds- og skattetriks, må næringslivet bli en positiv drivkraft ved å stimulere til «best practices» på bærekraft og etikk. Ett eksempel er land-for-land-rapportering der flere selskap frivillig har begynt å rapportere før de var forpliktet til dette gjennom loven.

Innføring av Åpenhetsloven viser at åpenhet «nedover» i leverandørkjeder er mulig og ønskelig. På samme måte må nå åpenhet «oppover» i eierkjeden komme på plass. Et viktig steg på veien er at regjeringens nye eierskapsmelding er offensiv på skatt og åpenhet.

Foto: Bilde av Sarath Kumar fra Pexels