Tajik (AP) etterspurte tall på kontrollarbeidet i Skatteetaten.

Viljen blant folk flest til å rapportere riktige opplysninger til skattemyndighetene, og betale riktig skatt, er både avhengig av at de føler at skattesystemet har en rettferdig fordeling, men også av troen på at man kan bli «avslørt» dersom man forsøker å oppgi feilaktige opplysninger om inntekt og formue.

Selv om det er mindre forskning på hva som motiverer riktig innrapportering av opplysninger til skattemyndighetene blant selskaper, er det all grunn til å tro at også her er troverdigheten til skatteetatens kontrollarbeid en viktig faktor.

Det er derfor av offentlig interesse å vite hvor stor andel av selskaper og næringsdrivende som faktisk kontrolleres av Skatteetaten. Dette har stortingsrepresentant Hadia Tajik satt fokus på og etterspurt i et skriftlig spørsmål til Finansminister Jan Tore Sanner.

I svaret fra Finansministeren kommer det fram at andelen selskaper som blir kontrollert har blitt mer enn halvert fra 2010 og til 2018.

Del av kontrollerte selskap og næringsdrivande 2010–2018 (pst.)

Tallene som Finansdepartementet oppgir inkluderer en rekke typer kontroller: regnskapskontroll, formalkontroll, oppgavekontroll mva, utvida likningskontroll for næringsdrivende og arbeidsgiverkontroll.

I et oppfølgende spørsmål til Finansministeren ber derfor representanten Tajik om at Finansdepartementet oppgir tallene fordelt på type kontroll, og også tall som viser om det er forskjell på kontrollhyppigheten for store og små selskap.

Hadia Tajik har med sine spørsmål til Finansministeren satt fokus på et forvaltningsområde av stor samfunnsmessig betydning. Det er viktig at skatteetaten opprettholder et kontrollnivå som gjør at det er troverdig for selskap og næringsdrivende at de blir avdekket dersom de oppgir feil opplysninger.

I Riksrevisjonens gjennomgang av Skatteetaten sin kontroll av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene (internprising), fant de at Skatteetaten gjør korrigeringer som i snitt fører til 10 mrd. kr i økte skatteinntekter årlig.

Skatteetaten har i senere år gjennomført omorganiseringer og endringer i tråd med internasjonale trender for skattemyndigheter, hvor man i møte med selskaper i større grad søker dialog og «partnerskap» med skatteyterne, og har mindre fokus på «harde kontroller» og bokettersyn. Dette er motivert av å gjøre det lettere for skatteyterne å innrapportere opplysninger riktig, men har også sammenheng med at det er svært ressurskrevende for skattemyndighetene å gjennomføre kontroller, og spesielt «komplette» bokettersyn hos selskaper. Det er derfor naturlig å mistenke at det er fristende å nedprioritere bokettersyn og omfattende kontroller hos de største selskapene, for å spare ressurser hos Skatteetaten.

Se oppdatering 3. mars om Finansministerens svar på flere oppfølgingsspørsmål fra Tajik.