Ti år siden Panama Papers

#PanamaPapers

I 2015 ble den tyske avisen Süddeutsche Zeitung (SZ) kontaktet av en anonym kilde som ønsket å gi dem tilgang til et enormt antall interne dokumenter fra advokatselskapet Mossack Fonseca. Dette var et selskap basert i Panama, som i årevis hadde tilbudt skatteparadisselskaper til interesserte kjøpere over hele verden. SZ takket ja, og mottok over 11,5 millioner konfidensielle dokumenter fra selskapet som strakk seg hele 40 år tilbake i tid.

Journalistene delte materialet med stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), som igjen involverte over 100 medier i et samarbeid for å undersøke og belyse innholdet i de lekkede dataene. Resultatet ble Panama Papers, et av verdens største graveprosjekter som på alvor fikk satt skatteunngåelse og finansielt hemmelighold på agendaen.

"Alle" hadde penger i skatteparadis

Panama Papers ga et nytt innblikk i en skyggeverden man på den tiden kun hadde sett bruddstykker av. Det viste en verden der advokatselskaper bisto diktatorer, organiserte kriminelle og skatteunndragere med å skjule sine skitne penger bak anonyme selskaper i skatteparadis.

Også politiske ledere, kjendiser, kongelige, store sportsstjerner og ledende næringslivspersoner ble avslørt for å ha gjemt unna store formuer, og unngått å betale store summer i skatt. Avsløringene førte til arrestasjoner, nye regler og at en rekke politiske ledere måtte gå av, blant annet i Island og Pakistan.

Se en oppsummering i ICIJs egne video i anledning 10-års jubileet for Panama Papers her:

Panama Papers i Norge

I Norge var det kun Aftenposten som jobbet direkte med materialet, og også her kom det en rekke saker og avsløringer. Se oversikt over sakene i Aftenposten her.

Mer enn 200 nordmenn var på Mossack Fonseca sin kundeliste, og Skatteetaten jobbet i tiden etterpå med å kartlegge potensielle tilfeller av skatteunndragelse.

Det ble også avslørt at DNB var med på å legge til rette for at nordmenn kunne skjule penger i skatteparadis. Dette skjedde gjennom DNBs filial i Luxemburg, som så sendte penger videre til skallselskaper på skatteparadiset Seychellene.

Verden mobiliserer mot hemmelighold

Avsløringene skapte en bølge av politiske grep for å gjøre det vanskeligere å skjule penger, og sikre større åpenhet om eierskap og koblinger til skatteparadis.

Blant annet bidro avsløringene til at EU svartelistet en gruppe skatteparadiser på bakgrunn av at de ikke gjør nok for å motkjempe skatteunngåelse, og rettet skatterelaterte sanksjoner mot disse landene. En rekke land fikk også fortgang i prosesser for økt åpenhet om eierskap, blant annet gjennom etableringen av registre over reelle rettighetshavere.

Et annet stort steg var at land krevde økt deling av informasjon mellom finansinstitusjoner og skattemyndigheter, slik at land i større grad skulle få tilgang til informasjon om deres innbyggeres utenlandske bankkonti. Siden 2017 har over 100 land begynt å dele slik informasjon automatisk gjennom Common Reporting Standard (CRS), noe som har redusert bankhemmeligholdet betydelig.

Data fra Panama Papers har også blitt brukt videre i forskningen, og gitt et nytt innblikk i trender i bruk av skatteparadis og skjulte pengestrømmer.

I en episode av podcasten Pengeland fra 2025 snakker vi med en forsker og en journalist som har jobbet med lekkede data, blant annet fra Panama Papers. Se episoden her:

Er hemmeligholdet over?

Det er fristende å håpe at en lekkasje av denne størrelsesordenen bidro til å gjøre slutt på skjulte formuer i skatteparadis en gang for alle. Men både forskning og nye lekkasjer som har kommet i kjølvannet av Panama Papers viser at dette ikke er tilfellet.

Allerede i 2017 kom en ny stor lekkasje fra skatteparadis, denne gangen kalt Paradise Papers. Denne ga et innblikk i store selskapers skattetriksing. Og i 2022 kom Pandora Papers, som viste hvordan enkelte advokater, revisorer og finansfolk bruker sine ferdigheter til å tilrettelegge for skatteunngåelse og -unndragelse. Se vårt faktaark fra 2022 for en oversikt over ti år med dokumentlekkasjer.

Forskning fra blant annet International Tax Observatory (der norske Skatteforsk er med) viser at størrelsen på formuer i utlandet som er skjult for eiernes hjemland har blitt redusert, sannsynligvis som følge av åpenhetstiltak som har begynt å virke etter Panama Papers. Se en oversikt over forskning på CRS fra ITO her.

Samtidig estimeres det at det fortsatt ligger store formuer i skatteparadis, og at CRS ikke er tilstrekkelig for å avdekke det totale bildet av utenlandske formuer. Nyere forskning viser også at når banker blir mindre attraktive for å skjule eierskap og pengestrømmer, tas andre formuesverdier som eiendom i bruk i stedet.

Hvor er vi i dag?

Det har gått ti år siden avsløringene i Panama Papers, men verdensøkonomien preges fortsatt av hemmelighold. Dette fortsetter å gagne de som ønsker å unngå skatt, men gir også fritt spillerom til de som ønsker å hvitvaske penger, skjule pengestrømmer til terror, kriminalitet eller korrupsjon, omgå sanksjoner og mye mer.

I anledning Panama Papers 10-års jubileum lanserte Oxfam nye tall som viser at verdens 0,1 prosent rikeste har formuer i skatteparadis som overgår den totale verdien av all formue hos de 50 prosent fattigste i verden.

Dette viser hvordan å plassere penger i skatteparadis fortsetter å være en kanal som hindrer skattlegging av de aller rikeste, svekker skattesystemenes omfordelende funksjon, og driver ulikheten oppover.

Panama Papers ga et unikt innblikk. Men dokumentlekkasjer er ikke en bærekraftig måte å få frem informasjon om skjulte forhold og skatteparadis. Varslere og journalister tar en enorm risiko for å få frem informasjon som samfunnet allerede burde ha.

I 2017 ble journalisten Daphne Caruana Galizia drept i en bilbombe på Malta. Hun var blant de fremste journalistene som jobbet med å avdekke korrupsjon og skjulte koblinger blant eliten på Malta, og hadde blant annet skrevet en rekke saker om Panama Papers-dokumentene. Varsleren fra Mossack Fonseca som lekket dokumentene til SZ i 2015 har aldri stått frem ved fullt navn, og har uttalt at vedkommende fortsatt frykter for sin egen sikkerhet.

Det er kritisk at vi får på plass politiske tiltak som gjør det vanskeligere å skjule hvem som kontrollerer og tjener på selskaper og formuer i skatteparadis.

Hvis du vil bidra i dette arbeidet, kan du lese mer om hvordan du kan støtte Tax Justice Norge her.