Tid for handling: Norge må øke støtten til FN-prosessen

Daglig leder Andreas Fjeldskår deltok 27. oktober i den muntlige høringen i utenriks- og forsvarskomiteen, der komiteen fikk høre Tax Justice Norges vurderinger av veien videre for global skatterettferdighet.

En global skattekonvensjon under FN er avgjørende for å gjøre det internasjonale skattesystemet mer rettferdig og inkluderende. Men uten tilstrekkelige ressurser til sekretariatet og tiltak som sikrer utviklingslands deltakelse, står forhandlingene i fare. Norge bør derfor bidra aktivt, både med finansiering og politisk støtte, for å sikre at prosessen lykkes.

Under finner du vårt skriftlige høringsinnspill til utenrikskomiteens behandling av forslaget til statsbudsjettet for 2026:

OPPSUMMERING

En skattekonvensjon i FN vil styrke nasjonal ressursmobilisering og hindre skattetap verden over. Mangel på ressurser til å etablere et sekretariat og sikre utviklingslands deltakelse, utfordrer planen om å ferdigstille forhandlinger om konvensjonen i 2027. Stortinget bør derfor øke bevilgningene til prosessen, både som del av arbeidet for reform av FN og innsats for styresett og offentlige institusjoner.

I tillegg bør støtte til sivilsamfunns innsats for å sikre kunnskapsnivået om utviklingsspørsmål i Norge styrkes, for å bedre reflektere politiske prioriteringer.

FORSLAG TIL MERKNADER

Støtte til sekretariatet i UN DESA:

Mangel på ressurser for å etablere et tilstrekkelig sekretariat for forhandlingene om en skattekonvensjon i FN, utfordrer medlemslandenes evne til å fullføre konvensjonen. Komiteen ber derfor regjeringen øremerke en bevilgning under kap. 151 post 73, FNs innsats for reform og fredsbygging, til å støtte ansettelsesprosessen i UN DESA.

Støtte til utviklingslands deltakelse:

Komiteen ber regjeringen tydeliggjøre at bevilgningen i kap. 161 post 73 Styresett og offentlige institusjoner inkluderer støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene av en skattekonvensjon i FN. Dette er vesentlig for å sikre at framtidens skattesamarbeid er effektivt og representativt, og bidrar til bærekraftig utvikling.

Informasjonsstøtten:

Bevilgningen til informasjonsstøtten har ikke blitt justert siden 2016. For å opprettholde kvaliteten og mangfoldet i det norske sivilsamfunnets arbeid for å styrke kunnskap om utvikling, er det viktig at bevilgningen økes i takt med prisøkningen generelt. Komiteen ber derfor regjeringen sikre en styrking av informasjonsstøtten i kap. 170 post 70 Sivilt samfunn, med utgangspunkt i prisveksten siden 2016.

BAKGRUNN

Verden taper rundt 492 milliarder USD til skatteunndragelse, ulovlig kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging hvert år. Dagens internasjonale skattesamarbeid er ikke rustet for å håndtere en digital og global økonomi, og kommer ikke utviklingsland til nytte i tilstrekkelig grad.

Et vedtak om mer inkluderende og effektivt skattesamarbeid i FNs generalforsamling i november 2023, markerte begynnelsen på forhandlinger om et nytt styringsregime for internasjonale skattespørsmål i FN. I 2024 vedtok et flertall i generalforsamlingen mandatet (Terms of Reference) for forhandlingene av en rammekonvensjon om skattesamarbeid. Denne skal forhandles frem i perioden 2025–2027, i en nyopprettet mellomstatlig forhandlingskomité der Norge deltar aktivt.

Støtte til sekretariatet for forhandlingene (UN DESA)

For at forhandlingene skal føre frem, er det kritisk at medlemslandene har tilstrekkelig faglig og teknisk kapasitet tilgjengelig i forhandlingskomiteen i FN. Det kommer av mandatbeskrivelsen:

23. The Secretary-General should be requested to provide the intergovernmental negotiating committee with the necessary facilities and resources, including a technical secretariat from the Department for General Assembly and Conference Management and a substantive secretariat from the Department of Economic and Social Affairs, to support its work.

Det var lagt opp til at UN DESA skulle ansette minst 20 personer til dette sekretariatet, med ekspertise innenfor internasjonal lov og grensekryssende skattespørsmål. Disse temaene er ofte svært komplekse, og sekretariatets faglige støtte vil være viktig for at medlemsland skal kunne forhandle effektivt.

Grunnet blant annet budsjettkutt i FN, har ansettelsesprosessen blitt svært utfordret. Under forhandlingsrunden i august, der Tax Justice Norge selv deltok, var det kun 6 medlemmer i sekretariatet, og kun én av disse var ansatt direkte. De resterende medlemmene var lånt inn fra andre deler av FN-systemet, uten spisskompetanse innenfor skattesamarbeid.

Dersom forhandlingene ikke kommer i mål grunnet manglende kapasitet i sekretariatet, ville det vært et stort nederlag og tilbakesteg for internasjonalt samarbeid, og svekke arbeidet for nasjonal ressursmobilisering. Arbeidet for en FN-ledet skattekonvensjon er dessuten blant de viktigste reformprosessene i det internasjonale finanssystemet. Med dette som bakgrunn foreslår vi at komiteen ber om en øremerket bevilgning til ansettelser av dette sekretariatet, under kapittel 151 post 73.

Utviklingslands deltakelse

For at skattekonvensjonen skal bli effektiv og representativ, er det kritisk at alle land har mulighet til å delta i forhandlingene på en meningsfull måte. Dette gjelder spesielt for utviklingsland med begrensede ressurser til å bidra aktivt inn i en intensiv forhandlingsprosess. Mandatbeskrivelsen fra 2024 etterspør derfor økonomisk støtte fra medlemsland:

24. Member States and other relevant stakeholders in a position to do so are encouraged to assist in ensuring the full and effective participation of developing countries, including in particular the least developed countries, in the negotiation of the framework convention, including by covering travel and local expenses and through capacity-building.

Under budsjettforslagets kapittel 161 post 73 kommer det at innsats for å etablere en FN-ledet rammekonvensjon om skatt er høyt prioritert. Programmet Skatt for utvikling skal også bidra til “å styrke utviklingslands rolle i utvikling av det internasjonale skattesamarbeidet”.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen, blant annet til oppfølging av Finansiering for utvikling-konferansen fra 2025. Støtte til utviklingslands deltakelse i internasjonalt skattesamarbeid, inkludert FNs arbeid med en rammekonvensjon, er godt forankret i sluttdokumentet fra denne konferansen:

28 (a) We commit to ensure that international tax cooperation is fully inclusive and effective, and beneficial to all. We resolve to strengthen the voice and representation of developing countries in the international tax architecture.

Likevel mangler det en tydelig kobling mellom økt bevilgning og støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene av en skattekonvensjon. Forslaget til merknad handler derfor om en tydeliggjøring i at bevilgningen under kap. 161 post 73 inkluderer støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene.

Informasjonsstøtte

Avslutningsvis ønsker vi å kommentere på ordningen for informasjonsstøtte, kap. 170 post 70 Sivilt samfunn. Vi ser ordningen i sammenheng med både Stortingets og regjeringens tydelige støtte til et sterkt sivilsamfunn, inkludert gjennom betydelige tildelinger i statsbudsjettet over lengre tid. I forslaget til budsjett heter det at:

Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områder, og er viktig for å realisere menneskerettighetene, fremme demokrati og deltakelse, bekjempe korrupsjon, fattigdom og ulikhet og støtte opp om kampen mot klimaendringene.

Informasjonsstøtten trekkes frem som et viktig virkemiddel for å fremme en opplyst samfunnsdebatt og kunnskap om utviklingsspørsmål i Norge. Dette er i tråd med regjeringens vektlegging av kunnskapsbasert utenrikspolitikk og bred deltakelse fra sivilsamfunnet.

Samtidig viser en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning fra 2022 som ser på informasjonsstøtten, at støttenivået falt etter 2015, og har forblitt på samme nivå siden det (rundt 60 mill. per år). Dette er også å finne i Norads utlysning for ordningens nye tillskuddsperiode, publisert i juni 2025. For å opprettholde bredden og kvaliteten i dette arbeidet, er det viktig at bevilgningen økes i takt med prisøkningen generelt.

For å sikre sammenheng mellom regjeringens politikk og praksis anbefales det at ordningen for informasjonsstøtte styrkes og inflasjonsjusteres, slik at norske organisasjoner fortsatt kan bidra til folkeopplysning, demokrati og internasjonal solidaritet på hjemmebane.

Foto og video: Stortinget (2025)