Utilstrekkelig oppfølging av åpenhetstiltak

Det følgende er vårt skriftlige høringsinnspill til finanskomiteens behandling av forslaget til statsbudsjettet for 2024. Se opptak av innspillet på Stortingets nettsider (10:50).

–

Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Vi vil kommentere på oppfølging av vedtak nr. 522 fra 14. mars 2024 om register over reelle rettighetshavere, kapittel 3.1, samt vedtak 35-36 (2021-2022) og 48 (2016-2017) om land-for-land-rapportering (kapitler 3.3 og 3.6).

Kapittel 3.1: Register over Reelle Rettighetshavere

Finansdepartementet skriver at vedtak nr. 522 fra 14. mars 2024 er fulgt opp ved at «Register over reelle rettshavarar blir opna for registrering av opplysningar 1. oktober 2024.».

Vi foreslår at komiteen avgir en merknad til dette, og har følgende forslag:

“Komiteen viser til del 1 kap. 3.1 Oppfølging av anmodningsvedtak 522. Dette vedtaket må sees i sammenheng med vedtak 602 (2014-2015), og videre oppfølging av dette, Innst. 143 L (2018–2019) der Stortinget slutter seg til prop. 109 L (2017–2018), og senest Innst. 365 L (2023–2024). Stortinget har flere ganger – sist den 17. juni 2024 – påpekt at registeret skal være åpent for allmennheten. Videre har Stortinget påpekt betydningen at registeret bør ha mulighet til kryssøk og søk på person (reell rettighetshaver), at det gis tilgang til historiske data og rådata og at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder.

I forskriften som ble sendt på høring i september med forslag til hvordan tilgangen kan operasjonaliseres i praksis, vil ikke redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, ha mulighet for å søke på person, laste ned data eller gjennomføre kryssøk (søk på navn i kombinasjon med andre attributter e.l.). Registeret mangler brukergrensesnitt og inneholder ikke historiske data. Mangel på søke- og nedlastingsmulighet gjør at registeret blir et mye dårligere verktøy til undersøkende journalistikk.

En forutsetning for at registeret er brukbart, er at det har et brukergrensesnitt. Registeret som åpnet for lansering 1. oktober, har ikke dette. Ettersom registeret er såpass utilgjengelig, anser vi også dette som et brudd med Stortingets ønske om mer åpenhet i eierskapsinformasjon.

Registeret som åpnet for registrering 1. oktober, oppfyller dermed ikke føringene fra Stortinget. Derfor kan komiteen heller ikke stille seg bak at vedtak 522 fra 2024 er fulgt opp.

Komiteen ber regjeringen prioritere arbeid med å gjøre nødvendige rettslige og tekniske avklaringer for å få på plass et register i tråd med det Stortinget har bedt om.

I Prop 1 S (2024-2025) fra NFD kap. 904 post 01 er det satt av 15,7 millioner kroner til Register over reelle rettighetshavere. Komiteen ber regjeringen se hen til denne prosessen, og sikre at Brønnøysundregistrene får tilstrekkelig bevilgning til å gjennomføre de nødvendige endringene som bedrer den tekniske løsningen og gjør at registeret over reelle rettighetshavere blir tilgjengelig for allmennheten.”

Kapitler 3.3 og 3.6: Land-for-Land-Rapportering

Finansdepartementet følger opp to vedtak om land-for-land-rapportering, henholdsvis

vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om at en forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales.»

Departementets oppfølging:

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og forslag til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Departementet tek sikte på å utarbeide og høyre forslag til lovendringar, med utgangspunkt i nye EU-reglar (direktiv (EU) 2021/2101). Vedtaket vil bli følgt opp i samband med vedtak nr. 48 av 15. november 2016.

vedtak nr. 48, 15. november 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»

Departementets oppfølging:

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-forland-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017). Departementet tar sikte på å utarbeide og høyre forslag til lovendringar, med utgangspunkt i nye EU-reglar (direktiv (EU) 2021/2101), der òg oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp. Vedtaket vil bli følgt opp i samband med vedtak nr. 35-36 av 2. desember 2021.

Finansdepartementet viser til et EU-direktiv om offentlig land-for-land-rapportering. Departementets omtale av oppfølging av vedtakene har ikke endret seg siden i fjor. Ved behandlingen av fjorårets statsbudsjett, i Innst. 5 S (2023–2024) påpekte imidlertid komiteens flertall følgende:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av utvidet land-for-land-rapportering, vedtak nr. 35-36 av 2. desember 2021, samt land-for-land-rapportering, vedtak nr. 48 av 15. november 2016, i statsbudsjettet for 2024. Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføringen av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene. Flertallet imøteser oppfølging av disse vedtakene så snart som mulig.

Til tross for at Stortingetflertallet i fjor avviste Finansdepartementets omtale som tilstrekkelig oppfølging, har departementet altså ikke endret sin plan for oppfølging.

Vi foreslår at komiteen avgir en merknad til dette, og har følgende forslag:

“Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 i kapittel 3.3 og vedtak nr. 48, 15. november 2016 i kapitler 3.6, og gjentar omtalen i Innst. 5 S (2023–2024): Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføring av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene.

Norge bør være et foregangsland for større åpenhet i store selskapers pengestrømmer. Flere EU-lands innføring av direktiv (EU) 2021/2101 viser at det er rom for å bygge videre på direktivet, som er et minimumsdirektiv. Videre er GRI 207 etterspurt av investorer både av hensyn til bærekraft og skatterisiko. Statens pensjonsfond utland er blant investorene som ber om land-for-land-rapportering etter GRI 207, i sitt forventningsdokument på skatt og åpenhet. Australia jobber for tiden med å innføre et regelverk etter GRI 207-standarden.

Komiteen ber regjeringen snarlig komme tilbake med et land-for-land-rapporteringsregelverk som sikrer at alle store selskaper rapporterer fra alle land de har virksomhet i, at rapportene følger GRI 207-standarden, at rapportene publiseres på en felles nettside i offentlig regi, og at informasjonen er tilgjengelig for allmennheten.”

–

Foto: skjermdump fra Åpen høring i Stortingets finanskomité fredag 11. oktober 2024 / Stortinget.no