Følgende høringssvar ble sendt til Nærings- og fiskeridepartementet 21.03.2016:
Høringssvar - Økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper
Tax Justice Network – Norge
Tax Justice Network - Norge (TJN-Norge) takker for invitasjonen til å innspill til forslaget om en ny løsning for å sikre økt åpenhet om registrerte aksjeeiere.
Innledning
Høsten 2014 evaluerte Financial Action Task Force (FATF) utforming og praktisering av hvitvaskingsreglene i Norge, og konkluderte med at opplysninger om norsk eierskap i norske selskaper ikke er oppdaterte og verifiserte, og informasjonen er heller ikke tilgjengelig "in a timely manner". FATF kritiserte også Norge for manglende informasjon om utenlandske eiere i norske selskaper.
Stortinget har i to runder bedt regjeringen få på plass løsninger for bedre offentlig informasjon om eierskap. Først, et vedtak om at regjeringen burde få på plass en løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper (16.06.14). Senere, i oppfølgingen av FATF-evalueringen, ga Stortinget i tillegg regjeringen beskjed om å sikre at et offentlig eierskapsregister følger opp FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som stiller krav om at det skal opprettes register hvor selskapers og andre juridiske enheters ”reelle rettighetshavere” eller ”egentlige eiere” fremgår (05.06.15).
Den gjeldende høringen er et svar på Stortingets første vedtak (16.06.14). Spørsmålet om hvordan sikre økt åpenhet om opplysninger om egentlige eiere, altså en oppfølging på Stortingsvedtaket fra 05.06.15, skal utredes av hvitvaskingslovutvalgets, i deres andre delutredning som kommer høsten 2016.
I utformingen av åpenhetstiltak for aksjeeierinformasjon bør det legges opp til en fleksibilitet i løsningen, slik at plattformen senere kan utvides til et bredere register over egentlige eiere. Dette er viktig for å unngå dobbeltarbeid for myndighetene, unngå dobbeltrapportering for selskapene og for å kunne samle offentlig eierskapsinformasjon på ett enkelt sted.
Våre innspill
I det følgende høringssvaret til «Økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper», vil vi i vise til rapporten «Åpent Eierskap – Forslag til utforming av det nye norske registeret over egentlige eiere», som Tax Justice Network – Norge har utarbeidet sammen med Finans Norge og IKT-Norge. I rapporten peker vi på tre prinsipper vi mener er avgjørende for et godt register for egentlig eierskap: 1) Alle eiere må registreres. 2) Eiere må registreres entydig. 3) Registeret må være åpent og tilgjengelig for enhver. I det følgende vil vi utdype hvordan vi mener en løsning for økt åpenhet om registrerte aksjeeiere best ivaretar disse prinsippene.
Prinsipp 1: Alle eiere må registreres.
Det er ikke tilstrekkelig at selskaper offentligjør informasjon om eierskap, denne informasjonen må også registreres og samles på ett sted. Videre følger det av dette prinsippet at ikke bare aksjeeiere, men alle typer eiere bør registreres i et register over egentlige eiere. I henhold til dette prinsippet er det derfor hensiktsmessig at løsningen som kommer ut av denne prosessen er et register som det kan bygges videre på til et fullstendig register over egentlige eiere, jf. oppfølgingen av hvitvaskingslovutvalgets andre delutredning.
For å sikre at eierskapsinformasjonen er av god kvalitet er det avgjørende at registeret må være løpende oppdatert.
Vi vil også fremheve at registeret bør vise eierskapsendringer over tid, inkludert for oppløste og avviklede selskap og selskap som er konkurs.
Prinsipp 2: Eiere må registreres entydig
Registreringen av personers aksjeeierskap må skje på en slik måte at eiere entydig identifiseres. Igjen bør registeret sees i sammenheng med oppfølgingen av hvitvaskingslovutvalgets andre delutredning. Registeret må være godt nok til at banker og andre institusjoner som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven har tillit til opplysningene. Dette vil gi de en betydelig effektiviseringsgevinst og kostnadsbesparelse.
Gode kontrollmekanismer må på plass for å etterse at informasjonen som registreres er riktig og av god kvalitet.
Det er også et mål at selskaper skal slippe dobbeltrapportering til det offentlige. Registeret bør derfor på noe sikt kunne erstatte virksomheters plikt til å registrere eieropplysninger i Skatteetatens aksjonærregister, og innrettes med hensyn til dette.
Prinsipp 3: Registeret må være åpent og tilgjengelig for enhver
Vi mener Stortinget er svært tydelige på at de ønsker et offentlig og åpent register for å sikre demokratisk innsyn i eierskapsinformasjon for allmenheten. Vi er derfor bekymret over at høringsnotatet åpner for alternativer med sterk tilgangsbegrensning til registeret, og vil på det sterkeste fraråde regjeringen å gå inn for en løsning som ikke er basert på et prinsipp om åpen tilgang for alle. TJN-Norge mener at informasjon om eierforhold i selskaper ikke kan regnes som sensitive opplysninger. Innføringen av innsynsbegrensninger i registeret vil i tillegg være administrativt tidkrevende, og kostbart.
TJN-Norge mener registeret må være søkbart for alle, både som internettsøk og gjennom nedlasting av rådata. Løsningen bør muliggjøre kryss-søk på selskaper og personer. Det bør ikke være krav om innlogging.
Selskaper og aksjonærer må ikke få varsel om at det gjøres søk, eller informasjon om hvem som har søkt innsyn i opplysningene. EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv sier i klartekst at slik varsling av selskaper ikke må forekomme. Det er mange eksempler på at bakmenn er raske til å endre på eierskapsstrukturer, dersom de får varsel om at noen etterforsker eller gransker dem. Spesielt uheldig vil det være om man i tillegg gir informasjon om hvem som har gjort søket. En slik varsling vil påføre for eksempel journalister en unødig risiko når de gransker økonomisk kriminalitet.
Løsningen må sikre tilgjengelighet for brukere fra utlandet. Særlig presse og sivilsamfunn i utviklingsland har ofte lite tilgang offentlig informasjon om politisk og økonomisk elite i sine hjemland, som ofte har store verdier i rikere land i Vesten og andre steder. Det bør derfor være et grunnleggende prinsipp at rikere land, og spesielt OECD-land, tilrettelegger for at søk på eierskapsinformasjon er tilgjengelig for slike aktører i våre systemer. Dette betyr at løsningen må tilrettelegges for engelskspråklige brukere, og ikke være gjemt bak en innloggingsløsning, og være gratis.
Muligheten for å laste ned hele databasen som rådata vil være viktig for forskning, statistikkhensyn og for å legge til rette for innovasjon og nye tjenester.
Vår vurdering av alternativene
Vår bedømmelse av de fem alternativene skissert i høringsnotatet er gjort på bakgrunn av hvorvidt de er forenlige med prinsippene vi framhever i vår rapport «Åpent Eierskap».
• Behovet for et kontinuerlig oppdatert register, gjør at vi ikke anser det som en god løsning å tilrettelegge for søk i Skatteetatens aksjonærregister.
• Behovet for et samlet sted hvor eierskapsinformasjon kan søkes opp, og hensynet til anbefalingene fra FATF og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, gjør at det ikke er hensiktsmessig å pålegge hvert enkelt selskap å gjøre aksjeeierinformasjon offentlig tilgjengelig.
• Vi mener det vil være lite hensiktsmessig å sette ut etableringen av aksjeeieropplysningsregisteret til privat regi. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke vil kunne komme gode kommersielle alternative søkeløsninger som følge av tilgjengeliggjøringen av eierskapsdatabasen som rådata.
• Det er imidlertid mulig å se for seg både en løsning med elektronisk aksjeeierbok i Altinn og en søkefunksjon knyttet til denne (men hvor søk gjøres utenfor Altinn-innlogging), og et aksjeeierregister hos Brønnøysundregisteret, som vil være forenlige med prinsippene i vår rapport. Altinn-alternativet virker imidlertid grundigere utredet og fremstår som det beste utgangspunktet.
Avsluttende kommentar
Verdenssamfunnet har store utfordringer i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og internasjonal skatteunndragelse. Virksomheter som bevisst ønsker å skjule deler av sine inntekter eller aktiviteter kan operere skjult i mange land på grunn av manglende åpenhet, og gjør samfunnet vårt sårbart for organisert kriminalitet, skattesvindel, hvitvasking og korrupsjon. Utstrakt bruk av kompliserte konsernstrukturer, skatteparadisselskaper og stråmenn har blitt regelen, snarere enn unntaket, i større saker om økonomisk kriminalitet.
Disse utfordringene krever at vi tar i bruk moderne teknologi og bedre virkemidler for å sikre åpenhet om eierskap for offentligheten, og bedre verktøy for politi- og kontrollmyndigheter. Offentligheten, presse, sivilt samfunn, politi- og kontrollmyndigheter, forvaltningsmyndigheter og næringslivet har alle et stort behov for informasjon om hvem som eier selskaper i Norge. Et samlet, oppdatert, søkbart register over alle aksjeeiere i Norge vil være et godt første steg, og bør bygges på i hvitvaskingslovutvalgets arbeid med å sikre åpenhet om egentlige eiere.
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder
Peter Henriksen Ringstad, politisk rådgiver
Les mer:
Rapporten "Åpent Eierskap", utgitt av Tax Justice Network - Norge, Finans Norge og IKT-Norge.
"Kriminelle tjener på skjult eierskap" - åpent brev til Nærings- og Fiskeriminister Monica Mæland.
Les alle høringssvarene på Nærings- og Fiskeridepartementets nettsider.