Hvor mye penger er i skatteparadis?

Kvantifisering av formue i skatteparadiser

Det er ikke mulig å fastslå sikkert hvor store verdier som skjules i skatteparadiser. Dokumentlekkasjer og utvikling av nye metoder har imidlertid bidratt til at det er blitt mulig å estimere omfanget. Hva man forsøker å måle, og hvilke type verdier man inkluderer i beregningene varierer i stor grad.

Litteratur

• I boken The Hidden Wealth of Nations (2015) estimerte Berkeley-økonomen Gabriel Zucman at verdier som tilsvarer 10 prosent av verdens BNP, er skjult i skatteparadisene.
• Henry (2012) The Price of Offshore Revisited Disse estimatene inkluderer også flere ikke-finansielle verdier.
• Andersen, Johannesen, Dreyer Lassen, Paltseva (2013) Petro Rents, Political Institutions, and Hidden Wealth: Evidence from Bank Deposits in Tax Havens
• Zucman. Johannesen og Alstadsæter (2017) Who owns the wealth in tax havens? Macro Evidence and implications for global inequality viser at eierskap av verdier i skatteparadis er svært konsentrert hos de aller rikeste.
• Andersen, Johannesen og Rijkers (2020) viste i Elite Capture of Foreign Aid Evidence from Offshore Bank Accounts at det er svært sannsynlig at deler av bistandsmidler fra IMF overføres til private bankkontoer i utlandet. Vi har også skrevet om denne artikkelen. Andersen har også skrevet om forskningen i SKJULT.
• Ifølge tall fra Generaldirektoratet for beskatning og tollunion i EU-kommisjonen, s. 11, var 8 600 milliarder euro i formue plassert i skatteparadiser (offshore financial centres) i 2018.
• Londoño-Vélez og Tortarolo (2022) Revealing 21% of GDP in Hidden Assets: Evidence from Argentina’s Tax Amnesties
• Tax Justice Network publiserer årlig State of Tax Justice, estimater for hvor mye stater taper på internasjonal skattetriksing (international tax abuse). Her finner du en kritikk av metodologien.

Ulovlig kapitalflyt / kapitalflukt

Bærekraftsmål 16.4 er å betydelig redusere illicit financial flows (IFF), som er enda en måte å snakke om pengestrømmer som tilfaller skatteparadisene. IFF-målet reiser en rekke problemstillinger – hvor stort er omfanget av IFF i dag, og hvordan skal det defineres?

Skal vi bare se på pengestrømmene som er ulovlige under dagens regelverk, eller også inkludere den aggressive skatteplanleggingen som multinasjonale selskaper bedriver? Det engelske ordet illicit kan favne om begge deler, men det blir oversatt til ulovlig kapitalflukt på norsk, som da er begrenset til nettopp det som er ulovlig. Diskusjonen er heller ikke rent faglig, men også politisk, siden det for eksempel diskuteres i FN når resolusjoner og lignende skal vedtas.

Litteratur

• Sol Picciotto (2018) argumenter for å inkludere skatteunngåelse i IFF-definisjonen.
• Maya Forstater (2018) argumenter for å begrense IFF-definisjonen til skatteunndragelse og ulovlig kapitalflukt.
• Bok (Open Access): Cobham og Jansky (2020) Estimating illicit financial flows
• Et av de siste bidragene i diskusjonen finner du på side 7. av rapporten til FNs FACTI-panel (2021).
• UNCTAD har gjennomført et prosjekt om å utvikle et statistisk mål for ulovlig kapitalflyt til indikator 16.4.1 i Bærekraftsmålene. Likevel er dette område hvor det er langt igjen og stor usikkerhet rundt tallene.

Noen tidlige bidrag

• FNs High Level Panel on Illicit Financial Flows from Africa (2015).
• Ndikumana, L., Boyce, J. K. og Ndiaye, A. S. (2014) Capital Flight from Africa: Measurement and Drivers
• Global Financial Integrity (2015) Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2004-2013

Mer om overskuddsflytting, som er den vanligste formen for selskapers skatteunngåelse, her.

Eiendom i skatteparadis

De siste årene har det kommet mer forskning om hvordan eiendom brukes til å unndra beskatning. Innføringen av automatisk utveksling av bankkontoinformasjon (Common Reporting Standard) til skattemyndighetene til landet en person kommer fra, kan ha gitt en oppsving for bruk av eiendom for å skjule penger, fordi eiendom ikke er omfattet av ordningen.

Et forskningsprosjekt hos Skatteforsk på NMBU (2022) viste at utlendinger eier i dag eiendom i skatteparadiset Dubai verdt minst 146 milliarder dollar, og at kun 39 av 214 nordmenn meldte inn eiendommer de hadde i Dubai, til norske skattemyndigheter.

Transparency Norge har også kartlagt skjult eierskap i Oslo i denne rapporten.

EU Tax Observatory har samlet forskning på eierskap av eiendom i eller via skatteparadis her.

Skatteamnestiordninger

Om man frivillig melder inn skattbar formue/inntekt man ikke har gjort skattemyndighetene klar over tidligere, kan man i noen tilfeller slippe straffeskatt. I Norge heter dette frivillig retting. I noen tilfeller er dette en løpende ordning, mens i andre har det blitt åpnet et tidsvindu for å melde inn slike opplysninger. OECD (2015) har publisert erfaringer fra 47 forskjellige land.

Litteratur

• Tyskland: Langenmayr (2017)Voluntary disclosure of evaded taxes — Increasing revenue, or increasing incentives to evade?

• USA: Johannesen et al. (2020) Taxing Hidden Wealth: The Consequences of US Enforcement Initiatives on Evasive Foreign Accounts
• Nederland: Leenders et al. (2023) Offshore tax evasion and wealth inequality: Evidence from a tax amnesty in the Netherlands
• Argentina: Tortarolo og Londoño-Vélez (2022) Revealing 21% of GDP in Hidden Assets: Evidence from Argentina’s Tax Amnesties
• Norge: Alstadsæter et al. (2022) Tax Evasion and Avoidance
• Norge, Masteroppgave: Myking (2013) Skatteamnestiordningen: En empirisk analyse av hvordan medieoppslag påvirker innrapporteringen av skjulte inntekter og formuer til Skatteetaten

Skallselskapenes rolle

Skallselskap, truster og stiftelser tilslører informasjon om eierskap. De kan dermed bidra til å muliggjøre ulovlig kapitalflyt, skatteunndragelse, eller omgåelse av reguleringer. I forskningen er likevel forholdet mellom skallselskaper og skatteunndragelse mer uklart enn for eksempel forholdet mellom hemmelige bankkonti og skatteunndragelse.

Litteratur:

• Alstadsæter, Johannesen, og Zucman (2018) finner korrelasjon mellom eierskap av skallselskaper og størrelsen på offshore finansformue eid av innbyggere fra samme landet i Who Owns the Wealth in Tax Havens? Macro Evidence and Implications for Global Inequality.
• Londono-Velez og Avila-Mahecha (2022). Behavioral responses to wealth taxation: Evidence from Colombia viser en økning i skallselskaper eid fra Colombia etter en økning i formuesskatten.
• Data fra blant annet Panama Papers viser også en konsentrasjon av eierskap i skallselskaper på toppen av formuesfordelingen. Alstadsæter, Johannesen og Zucman (2019) finner dette i Norge og Sverige, og Londono-Velez og Avila-Mahecha (2022) i Colombia.

Hvilke land regnes som skatteparadis av forskere?

For å kunne estimere omfang av kapitalflukt eller skatteunndragelse/unngåelse til skatteparadis er, må man ta stilling til hvilke land man skal regnes som skatteparadis.

Laffitte (2023) fremstiller en kartlegging av hvilke land som forekommer i 11 forskjellige skatteparadislister på side 63 i denne artikkelen.

Tax Justice Networks egne skatteparadis-indekser, Financial Secrecy Index og Corporate Tax Haven Index, er verdens mest omfattende rangering av skatteparadiser. Her kan du lese om hvordan Corporate Tax Haven Index ble brukt av SSB til å definere skatteparadis.